Jeg bruker makt, jeg ønsker ingen dialog!

Eks-KVT-rektor svarte varsel om kritikkverdige forhold med represalier. Varslingssak omdefinert til personalsak med krav om oppsigelse.

Tidligere KVT-rektor Jostein Brønstad kalte inn til avklaringsmøte etter at varsel ble gitt til verneombudet om at administrasjonsleder Odd Anders Width opptrådte svært krenkende i et møte der han hadde mottatt en elevklage. Brevet fra elevene som ble forelagt, var anonymt. Innholdet bar preg av misforståelser og feilaktige påstander. Blant annet stod det at læreren ikke var forberedt til øktene.

Som svar på dette ble Width forklart at hver økt i matematikkfaget S1 ble forberedt i 2-5 timer. I øktene fikk elevene fire oppgaver som de kunne levere inn. Innleveringen var frivillig, men de fleste elevene leverte, og alle fikk rettet dem til neste økt. Da fikk de tilbake løsningsforslag til oppgavene sammen med rettingene. Når elevene jobbet med oppgavene i øktene og stod fast i å løse dem, fikk de et øyeblikk se på løsningsforslaget for å komme videre. Slik var det mulig å hjelpe alle 31 elevene i kurset. De som krevde ytterligere forklaring, fikk da anledning til dette, siden de andre elevene nøyde seg bare å ta en titt på løsningsforslagene for å komme videre. Dette medførte en vesentlig arbeidsmengde for læreren. Alle elevene fikk med dette personlig oppfølging etter hver eneste økt i faget. Elevene var i årevis fornøyde med dette som gav gode resultater.

Likevel påstod elevene i brevet at læreren var uforberedt til timene.

Da Width ble spurt om hvem han trodde på når det gjaldt dette klagepunktet, elevene eller læreren, svarte Width at han trodde på elevene.

Det anonyme klagebrevet hadde lite konsistens og virket meningsløs, så det måtte være andre grunner til Widths voldsomme utspill. Width fortalte at det var hemmelig hvem som stod bak klagene og hva andre grunner til klagene egentlig dreide seg om.

Temperaturen under møtet ble høy. Jeg bad om time-out. Width beklaget temperamentet. Men det ble snart avsluttet da Width fortsatte trakasseringer om at jeg ikke hadde møtt opp på kollegaveiledningsprogrammet, ikke gått «Skolevandring» og ikke møtt opp på andre møter på skolen. Alt dette var påstander som alle var fullstendige falske og ukorrekte. Jeg møtte opp på alle pålagte møter og programmer jeg var forpliktet til med unntak av  2-3 møter i realfagsseksjonen.

Jeg ble øyeblikkelig sykmeldt. Varsel ble sendt til AMU og verneombud om trakasserende og krenkende adferd.

Width ringte og sendte meldinger flere ganger den påfølgende uken mens jeg var sykmeldt. Han opptrådde svært truende og krenkende. Over telefonen påstod han at jeg ikke hadde fulgt opp et vedtak fra styret i 2005. Dette forholdet var et brev fra rektor den gang, Leiv Elvestad, om at han ønsket arbeidsforholdet avsluttet. Dette var en represalie etter et varsel som ble gitt om kritikkverdige forhold på skolen som dreide seg om manglende kommunikasjon og hemmelige elevklager lærerne ble nektet innsyn i.

Det er straffbart ifølge arbeidsmiljøloven å møte slike varsler med represalier, og hele saken ble den gang avvist. Men det førte til at pedagogisk leder Sverre Olsen fortalte at ledergruppen hadde blitt enige om at jeg skulle isoleres. Jeg fikk gjennom bedriftshelsetjenenesten arrangert flere møter med Elvestad og eksterne veiledere om bedring av arbeidsmiljøet etter hans innspill i 2005, men uten at det førte til noe. Da jeg ba Utdanningsforbundet om advokatbistand, nektet kretssekretær Strickert. I stedet tilbød de bistand til Elvestad – motparten i saken – fordi skoleledere også var medlemmer i Utdanningsforbundet. Jeg avviklet straks medlemskapet i Utdanningsforbundet og gikk over til Lektorlaget.

Etter ei uke innkalte rektor Jostein Brønstad til avklaringsmøte etter at varslingen om Width ble gitt. Til stede var Brønstad, Width, leder for Brattøra Bedriftshelsetjeneste, Per Jostein Stavnebrekk som tillitsvalgt fra Lektorlaget og meg. Han omdefinerte varslingssaken som jeg trodde møtet skulle handel om, til en personalsak og krevde at arbeidsforholdet avsluttes. Han åpnet møtet med å erklære at ‘Jeg bruker makt, jeg ønsker ingen dialog’. Han gjorde det klart at han ikke ønsket noen form for kritikk. Reaksjonen var på levert varsel til verneombud og AMU om Odd Anders Width. Width førte et ‘referat’ fra møtet. Ingen av punktene over fra møtet var tatt med. Det var et rent forsvarsskrift for ham selv og for Brønstad. I utgangspunktet var han jo inhabil for å føre et slikt referat siden saksforholdet gjaldt ham selv. De tilstedeværende – unntatt meg selv – signerte ‘referatet’.

Jeg var totalt uforberedt på dette.

Dette var midt i sykemeldingsperioden. Jeg var ikke forberedt på at dette møtet skulle dreie seg om en avskjedssak. Jeg trodde at varslet førte til et avklaringsmøte om de kritikkverdige forhold som var blitt meldt til verneombudet og AMU (Arbeidsmiljøutvalget).

Det er vanlig at det blir gitt varsler om kritikkverdige forhold om en ansatt før han blir oppsagt. Han har krav på en eller flere skriftlige varsler om slike forhold.  Det har aldri vært tema for meg i løpet av de 24 årene jeg arbeidet på skolen. Et unntak var saken fra 2005, men denne var en represaliesak etter en varsling også, som er ulovlig og straffbart etter Arbeidsmiljøloven.

Lektorlagets advokat Nina Sanborg ble koblet inn og tok saken.

Men hun nektet for at dette var en varslingssak.  Hun tok overhode ikke hensyn til hva jeg opplevde og hvilke synspunkter jeg hadde. I stedet tok hun kontakt med rektor og spurte om begrunnelse for en oppsigelsessak. Brødstad selv innså at dette var en varslingssak. Ellers hadde han ikke sagt at han omdefinerte den til en personalsak.

Jeg ble orientert av Arbeidstilsynet om Arbeidsmiljølovens paragrafer 2.14 og 2.15 som sier at det er forbudt for arbeidsgiver å møte varslingssaker med represalier. Dette gjelder også psykosomatiske forhold på arbeidsplassen, som trakasserende og krenkende adferd.

Lektorlagets jurist kjente ikke til dette.  Hun sa hun måtte lese seg opp på loven. Det var underlig at en fagforeningsjurist ikke kjente til slike vesentlige punkt i Arbeidsmiljøloven.

Jostein Brønstad svarte på henvendelsen fra Lektorlaget med å tappe all elektronisk kommunikasjon jeg har hatt på skolen i form av e-post og gjennom It’s Learning (læringsplattform) gjennom en årrekke. Det ble en massiv dokumentasjon som inkluderte all kommunikasjon jeg har hatt gjennom disse mediene med kolleger, elever og ledelse.

Dette var en regulær yrkesaktiv kommunikasjon som aldri tidligere hatt betydning for ansettelsesforholdet på skolen. Det har aldri vært gitt advarsler av noen slag om dette gjennom alle disse årene. Det har heller ikke vært tema på medarbeidersamtaler. Lektorlaget ble fortalt dette.

Til tross for dette begynte juristen i Lektorlaget å gå gjennom alle punktene fra Jostein Brønstad. Hun burde selvsagt som god bistandsadvokat straks heller ha orientert Brønstad om Arbeidsmiljøloven og at den tappede kommunikasjonen var irrelevant i saken. At slik tapping skjedde, burde blitt påpekt som kritikkverdig. Gjennomgangen var meget ubehagelig. Hun var svært nedlatende og tidvis krenkende. Jeg følte at juristen hadde et stort behov for faglig markering og var lite villig til å fremme saken slik jeg ønsket med vektlegging av mine synspunkter.

Det endte med et møte der Lektorlagets jurist møtte Width, Brønstad og KVT advokat Tapper. Lektorlaget opptrådte svært passivt på møtet. Der ble det forelagt et forslag til avtale om avslutning av arbeidsforholdet med en årslønn som kompensasjon. Jeg måtte undertegne at avtalen skulle være hemmelig. Hensikten med dette slik jeg opplevde det, var at avtalen skulle dekke over informasjon om straffbare forhold som rektor Brønstad og administrasjonsleder Width hadde gjort seg skyldig i. Det er også underlig at Tapper ikke orienterte rektor – ut fra god advokatskikk – om de forbudte og dermed straffbare forhold i saken. En mulighet var at Tapper aldri ble orientert om at dette var en varslingssak. Dette øker kritikken mot Brønstad ytterligere. Det er kritikkverdig at det kreves slikt hemmelighold. Både Width og Brønstad deltar i det offentlig rom i form av sine stillinger og i sine politiske virksomheter som KRF-politikere. Det bør derfor være fullstendig åpenhet om varslingssaker som blir gitt om dem på KVT.

Jeg nektet å akseptere avtalen. Det var spesielt hemmeligholdet jeg ikke kunne godta. Men Lektorlaget ved Sanborg nektet å ta hensyn nok en gang til mine synspunkter og ønsker. Hun mente at avtalen var en standardavtale for slike tilfeller og måtte aksepteres.

Jeg sendte et varsel om kritikkverdige forhold om denne behandlingen til styret for KVT. Styret tok ikke opp varslet og henviste til forslaget for avtale som forelå. Heller ikke verneombud eller Arbeidsmiljøutvalget på skolen viste handlingskraft slik det fortutsettes. Det var svært sparsommelig med støtte fra kolleger på skolen. Jeg fikk inntrykk av at det var en fryktkultur på skolen hos de ansatte der de var redde for sine egne stillinger dersom de sa sin mening og støtter opp om kolleger som rammes på denne måten. Hemmeligholdet gjorde at de fleste heller ikke visste noe om hva som skjedde.

Ledergruppen har gjennom årene ikke hatt lett for å innrømme og beklage feil. De har imidlertid hatt lett for å klandre ansatte for ulike forhold, særlig hvis noen elever finner på noe å klage over. Jeg frykter at når denne saken blir kjent, kan det føre til nye represalier. Det har vært fast reaksjonsform fra ledelsen når de mottar en klage på seg. Å legge seg flate, innrømme feil og gi beklagelser var ikke kutyme i denne ‘kristelige’ settingen.

Det kan være et problem med styret på slike privatskoler at de er satt sammen av tidligere elever på skolen. De har lett for å få bli preg av et foreningsstyre som ikke har evnen til å fungere profesjonelt i et foretak slik som intensjonen bør være. Tidligere elever har respekt for rektor slik at han får et for stort handlingsrom. Dette har ført til at ledergruppen på KVT ble rekruttert ut fra kameraderi fra KRF-miljøet. Odd Anders Width ble rekruttert til skolens ledergruppe ut fra disse kriteriene. Han hadde en fartstid i politikken i ulike verv som KRF-politiker. Han har studert samfunnsfag, men hadde ingen undervisningskompetanse i videregående skole da han ble ansatt på KVT. Likevel underviser han i faget. Det virker som at han bruker sin stilling til å fremme sin politiske agenda, blant annet i arbeidet for ‘Israels venner i Norge (IVIN)’. Han har arrangert turer til Israel med KVT-elever.

Odd Anders Width og Jostein Brønstad sine utspill gjorde at mitt arbeidsforhold på skolen ble fullstendig ødelagt. Jostein Brønstad endret adferd etter at han ble rektor og misbrukte sin makt som skoleleder. Etter en langvarig sykmelding sluttet jeg på skolen.

Jeg antar at denne saken kostet skolen en million kroner. Brønstad har tidligere vist liten kontroll med pengebruken. Han brukte fem millioner kroner til å bygge en dagligstue i tilknytning til kantina til tross for at kantina allerede var supplert med et areal fra den tidligere gymnastikksalen som lå vegg i vegg. Nå har skolen revet et auditorium som ble bygget for en tid tilbake for millionbeløp (6 mill ?)  til fordel for et nybygg (20-30 mill ?). Dette til tross for at skolen ikke fikk godkjent en økning av elevgrunnlaget som opprinnelig var begrunnelsen for nybygget. Denne økonomistyringen gjør det utfordrende at skolen ber om kollekt til sitt arbeide på gudstjenester og møter rundt omkring. Ledergruppen dro forut for dette på strategidiskusjon til Brighton i England. Strategidiskusjoner tilfaller vanligvis styrets virksomhet og ikke ledelsen.

Det har vært en upassende praksis på skolen at lærere har fått personalsaker reist mot seg på basis av anonyme elevklager. Personalledere jeg har hatt kontakt med, forteller at anonyme klager er ikke-saker. Ingen lærere på KVT burde få en personalsak reist mot seg på basis av anonyme klager. Dersom en slik sak skal reises mot en lærer, kreves det at motparten står fram i full åpenhet. Ellers må den droppes. Dersom en slik sak reises, er det et krav at man finner løsninger uten at det fører til oppsigelser.

Jeg har gjennom de 24 årene jeg var på KVT aldri opplevd lignende episoder. Jeg har mange gode minner fra gode kolleger og elever på skolen. Det er derfor sårt at arbeidsforholdet etter 24 år ble avsluttet på denne måten.

Publisert i Samfunn og politikk, Skole | Skriv en kommentar

Historikken bak Arduino

Forløperen til Arduinokortet ble født i et klasserom på Interaction Design Institue Ivrea av den  colombianske studenten Hernando Barragan. I starten brukte studentene der BASIC Stamp microkontrollere som kostet nærmere en tusenlapp stykket til arbeidene  sine. Dette var kostbart  for studentene. 

Hernando Barragán utviklet derfor en plattform han kalte Wiring i sitt masteroppgave-prosjekt. Målet var å utvikle et billig kretskort der han brukte Atmel-prosessoren ATmega168  med en programmeringsmodul, som kalles Integrated Development Envirement (IDE). Dette ble brukt til å lage programmer for kortet, som blir kalt skisser og som ble lastet inn i kortet gjennom en USB-tilkobling. Deretter kunne IDE-programmet kommunisere med kortet


Massimo Banzi var veileder for Hernando Barragán,  sammen med amerikaneren Casey Reas. Han var professor på UCLA (University of California, Los Angeles) og laget programmeringsspråket Processing. Dette ble brukt som utgangspunkt for Hernando Barragán til å lage utviklingsverktløyet til kortet sitt

 I 2005 lagde Massimo Banzi, sammen med David Mellis, en annen masterstudent,  og David Cuartielles et billigere versjon av kortet med ATmega8 mikrokontroller. I stedet for å fortsette med arbeidet i Wiiring-kortet, tok de kildekoden fra det og startet et nytt prosjekt som de kalte Arduino. Prosjektgruppa bestod da av Massimo Banzi, David Cuartielles, Tom Igoe, Gianluca Martino, and David Mellis[ii] . Hernando Barragan ble ikke invitert til å bli med i gruppa.

Navnet Arduino kommer fra en bar i Ivrea hvor noen av grunnleggerne av prosjektet pleide å treffes. Navnet Arduino er oppkalt etter Arduin av Ivrea, som var en greve i distriktet Marc av Ivrea (990-1015) og senere konge i Italia i perioden 1002-1014.

De fem stifterne bak Arduinoprosjektet dannet selskapet Arduino LLC for å beskytte varemerket  Arduino. De registrerte Arduinonavnet som varemerke i USA. Produksjonen av kortet ble overlatt til eksterne selskaper og Arduino LLC skulle få lisensoppgjør fra selskapene.De driver nettstedet arduino.cc.

  I 2008 registrerte Gianluca Martinos selskap Smart Projects, sammen med Microsoft, varemerket Ardiono i Italia og holdt det hemmelig for de andre stifterne i to år. Dette ble oppdaget da Arduino LLC prøvde å registrere varemerket i andre deler av verden. Varemerket var opprinnelig registret bare i USA,  og de oppdaget at det allerede var registrert i Italia. Det ble sammenbrudd i forhandlingene om å bringe rettighetene tilbake til Arduino LLC. I 2014 nektet Smart Projects å betale lisenspenger til Arduino LLC.. En ny daglig leder i Smart Projects, Frederico Musto, endret navnet på selskapet Smart Projects til Arduino SRL og opprettet en webside, kalt arduino.org, og kopierte grafikk og layout fra den originale Arduino.cc. Dette førte til et brudd i utviklingsteamet for Arduino, I Januar 2015 anla Arduin.LLC sak mot Arduino.SRL. I 2015 opprettet Arduino.LLC et  worldwide varemerket  ‘Genuino’ som skullel brukes utenfor USA.

På World Maker-messen 1. oktober 2015 annonserte Massimo Banzi, daglig leder for Arduino.LLC og Frederico Musto, daglig leder for Arduino SRL at de vil slå sammen de to selskapene. Striden mellom de to selskapene ble dermed bilagt.

Fram til årskiftet 2017 er det produsert over 900 000 Arduinokort i 22 ulike offisielle versjoner.

Publisert i Samfunn og politikk, Teknologi | Skriv en kommentar

kvantumdatamaskiner erobrer verden

En kvantumdatamaskin med én chip erstatter verdens største datamaskin med 3.1 millioner prosessorkjerner

En ny generasjon datamaskiner, basert på kvantefysikk, er i ferd med å bli realisert i ulike forskningsmiljø. Dette regnes som en helt ny revolusjon for informasjonsbehandling og som åpner for helt nye muligheter for tung databehandling som ikke har vært mulig tidligere.

Tradisjonelle datamaskiner øker ytelsen ved å øke antall prosessorkjerner slik at de kan utføre parallell prosessering. Verdens største datamaskin er kinesisk[1]. Den henter Tianhe-2 og har en ytelse på opp til 54,0 petaflops per sekund. Det er dobbelt så rask som verdens nest raskeste maskin, Titan i USA. En vanlig PC takler fire til ti flops per sekund. Tianhe-2 har 3.1 millioner prosessorkjerner fordelt på 80 000 prosessorer av type Intel Xeon og Zeon Phi.

Dersom tradisjonelle, klassiske datamaskiner skal doble kapasiteten, må antall prosessorer dobles. Det blir en svært kostbar investering.

Kvantumdatamaskiner fungerer på en helt annen måte.

Superposisjon

Den bruker ikke bits som kan være 0 eller 1. Kvantumdatamaskiner bruker qubits, eller Quantum bits. De har ikke verden enten 0 eller 1 som vanlige klassiske datamaskiner, men kan ha begge verdiene samtidig! Den kan også ha alle mulige verdier mellom 0 og 1.

Vi kan vise dette med en mynt. Den har verdien krone på den ene siden og mynt på den andre. Når vi kaster den og lander, kan vi lese av verdien, enten mynt eller krone. Men så lenge den er i lufta etter at vi har kastet den opp, har den både verdien mynt og krone. Den har jo med seg begge sider av mynten sålenge den roterer i lufta. Det er først etter at den har landet at vi kan lese av om den er mynt eller krone.

Dette er et bilde av hva som skjer med et qubits. Så lenge mynten er i lufta før den blir avlest, svarer den til en qubit som er i superposisjon. Den inntar både 0 og 1, som tilsvarer mynt og krone på mynten. I tillegg vil vinkelen mynten har til enhver tid mot bakkeplanet gi informasjon om den. Når mynten har landet, kan vi lese av verdien mynt eller krone. Da har de superposisjonene den hadde mens den var i lufta, kollapset til en av to mulige verdier 0 eller 1, mynt eller krone. Avlesning er destruktiv av myntens superposisjon mens den var i lufta.

En qubit kan illustreres matematisk med en vektor. Den har alltid lengden 1, men kan peke i ulike retninger mot sirkelperiferien i enhetssirkelen. Når den peker opp, definerer vi det som at den har verdien 1. Peker den til høyre, definerer vi det som at den har verdien 0.

Men vektoren kan også ha andre posisjoner på enhetssirkelen, slik som figuren her viser. Da har den en komponent både i y-retning, som viser 1-verdien, og en komponent mot x-aksen, som viser 0-veriden. Slik har qubit-vektoren både en 1-verdi og en 0-verdi, altså begge verdiene samtidig. Egentlig har vektoren komponenter i de to retningene. Når vektoren beveger seg langs sirkelperiferien, sier vi at den er i en superposisjon. X-verdien og y-verdien angir sannsynligheten for at den kollapser med verdien 0 eller 1 når den blir avlest.

Men dette er bare første kvadrant av enhetssirkelen. Vi kan også tenke oss av vektoren fortsetter å bevege seg langs sirkelperiferien i de andre kvadrantene. Da kan vi få andre verdier for komponentene i tillegg av hva vi får i første kvadrant. Slik vil en qubit i en superposisjon innta mange ulike verdier, og ikke bar én. Qubits kan derfor betraktes som et komplekst vektor, som består av en x-verdi og en y-verdi, og som også kan innta negative verdier. Lengden av qubitvektoren er fortsatt alltid lik 1.

Tilstanden av en qubit kan vises som Diracs vektornotasjon enten som | 0 > eller | 1 >, som svarer til x- og y-verdiene i vektorene [1 0] eller [0 1], som vist i figuren til venstre. Dette er avleste verdier fra qubit-en. Avlesningen fører til at qubiten kollapser til enten verdien 0 eller 1 med sannsynligheter som vektorkomponentene viser.

Men før avlesningen kan qubiten være i superposisjoner på hvilket som helst punkt på hele enhetssirkelen.

Det er mulig å påvirke qubiten med en gate-funksjon som endrer tilstanden til den. Det gjøres med interferens av mikrobølgepulser. Det svarer til de operasjoner vi gjør med bits i vanlige datamaskiner der vi kan foreta operasjoner med flere bits ved hjelp av and- , or- eller not-porter (gates) Tilsvarende kan man gjøre tilsvarende operasjoner med qubits ved å utføre ulike gate-funksjoner. Da endres verdien på qubiten til nye resultater som vi er interessert i, siden utfallet er en sannsynlighetsfordeling for ulike utfall. Men dersom vi gjør dette flere ganger med de samme gate-funksjonene, vil vi få ulike resultat. Vi utfører da operasjonen 100 ganger og ser hvilken fordeling resultatet har på de fire mulige tilstandene qubiten ender opp med når vi til slutt leser av verdien på qubiten. Da kollapser den til verdien 0 eller 1.

Dersom vi har to qubits, har de 4 grunntilstander som vist her. Dersom vi behandler dette med en quantum gate, endres tilstanden til qubiten til en ny superposisjon med en sannsynlighetsfordeling på 50% for 0 og 50% sannsynlighet for å få 1 dersom vi leser av verdien av qubiten. Dette er resultater vi kjenner fra kvantefysikken der man er interessert i sannsynlighet for tilstander og posisjoner for partikler. Utregningene i kvantemaskiner gjentas flere ganger (f.eks. 100 ganger) slik at vi får resultater som gir en sannsynlighetsfordeling over utfallene. Slik som kvantefysikken  opererer med sannsynlighetsfordelinger, vil også en kvantemaskin gjøre det. Det vil derfor være andre oppgave en kvantemaskin kan brukes til enn vanlige klassiske maskiner basert på binære bits.

Men med to qubits kan begge qubitsene innta superposisjoner mellom 0 og 1. Dette tilsvarer verdier på en hel kuleflate i romdimensjonen i stedet for en sirkelflate på et flateplan. Det betyr også at hver qubit kan innta verdier uavhengige av hverandre.

Siden qubitsen kan innta verdien 0 og 1 samtidig – som man oppnår ved terperatur ved det absolutte nullpunktet i superledere, –  kan man på den måten oppnå parallellprosessering i hver qubit. Legger man til flere qubits, vil parallellprosesseringsevne øke med det dobbelte. To qubits vil da kunne prosessere 4 prosesser samtidig.  Dimensjonsutfallet vil dobles for hver qubit som legges til. Antall parallelle prosesser som utføres blir 2n der n er antall qubits maskinen har.

Kjernen i en standardmaskin med to bits kan bare vise en verdi av fire mulige kombinasjoner i gangen. En kvantumsmaskin med to bit vil behandle fire prosesser samtidig.

Dersom man skal øke parallellprosesseringsevne i dagens ordinære superdatamaskiner, vil hele maskinparken måtte dobles, noe som fører til store investeringer. I en kvantemaskin vil prosesseringsevnen dobles med kun å øke antall qubits i den samme ene prosessoren med en enkel qubits! Man regner at en kvantumdatamaskin med en enkelt prosessor med 50 qubits vil gi samme ytelse som dagens superdatamaskin i Kina, Sunway TaihuLight. Den har en ytelse på 93 teraflops, har 10,5 millioner prosessorkjerner fordelt på 40.960 noder. Den utfører 93 000 billioner kalkulasjoner per sekund og kostet 273 millioner dollars.

Entangelment

Et annet merkelig fenomen i kvantefysikken er entangelment.[2]

Det viser seg at to eller flere partikler kan opptre korrelert. Elektroner kan rotere – ha spinn – i en retning om en akse som peker i en bestemt retning, for eksempel oppover. Et annet elektron som danner et korrelert par med det første, kan ha spinn nedover. Når spinnretningen i det elektronet skifter fra oppover til nedover, vil det andre automatisk endre retning som det motsatte av det første. Det merkelige er at dette skjer også når elektronparet er separert fra hverandre over svært store avstander. Om det ene elektronet er i Amerika og det andre i Asia, vil elektronparet endre seg kontant som det motsatte av hverandre. Det virker som at rommet ikke har betydning i dette fenomenet. Fysikerne kaller dette entangelmentkorrelasjon mellom to partikler for wormhull. Det forskes intens på dette for tiden, for det er fortsatt mye i denne delen av kvantefysikken som ikke er forstått. Slike elektronpar kan dannes samtidig fra energi (E=mc2) der to elektroner dannes med motsatt spinn slik at de i sum opphever hverandre.

Dette kan  brukes i kvantummaskiner. I superledere som er avkjølt ned til det absolutte nullpunkt for å hindre termisk støy, kan elektroner bevege seg i begge retninger samtidig i superledere. Qubits kan da bli entangulært med hverandre ved hjelp av mikrobølgepulser med gitt energi og frekvens (resonansfrekvenser) Dette kan endre tilstanden til qubitsene uten at de kollapser.

Det er Ikke bare elektroner som kan danne entangulærte par med hverandre. En qubit kan være også andre partikler og danne et entangulært par med et annet qubit. Endringer i det ene qubitet vil automatisk endre det andre qubitet. Dette skjer uten at det er noen form for fysisk kontakt mellom qubitene.

Men når de entangulære partikler avleses, vil hele det entangulære systemet forstyrres og kollapse.

Qubits som er entangulært til hverandre, og dette kan skape parallellprosessering. Antall parallellprosesser som kan utføres, dobles ikke med antall qubits som entanguleres med hverandre, men økes med en faktor på  2n!  I en superdatamaskin er det maksimale antall parallell-prosesser som kan utføres, proporsjonal med antall kjerner (2n).

Parallellprosessering

En kvantummaskin utfører ikke de enkelte operasjoner sekvensielt, som vanlige maskiner gjør. Den behandler flere operasjoner samtidig, parallelt i få trinn. Det betyr at en kvantummaskin med kun én chip utfører operasjonene mye raskere enn verdens største superdatamaskin. Maskinen i Kina kan erstattes med en kvantummaskin med én prosessorchip som er i størrelser fra 50 qubits.

Dersom en standardmaskin skal øke prosessorkapasiteten sin til det dobbelte, må maskinparken dobles i antall enheter. I en kvantumsmaskin får man den samme kapasitetsøkningen bare med å øke antall qubits med én! Da dobles parallellkapasiteten i maskinen. Kapasitetsøkningen i parallellbehandlingen i kvantumsmaskiner økes eksponentielt med antall qubits i kjernen etter formelen 2n der n er antall qubits. Den samme formelen for antall parallellbehandlinger i konvensjonelle maskiner er 2n der n er antall prosessorkjerner i anlegget.

Dersom qubit-tallet øker til flere tusen i en kvantemaskin, vil man kunne utføre databehandling langt ut over det som hittil har vært betraktet som mulig.

Dersom vi utfører slike quantum gate-operasjoner på flere qubits, kan dette vises matematisk ved hjelp av matriseoperatører.

Qubits kan være ulike typer objekter, men ofte brukes elektroner som informasjonsbærer i qubits. De kan være laget av superledere bygget av aluminium og silikon og fungerer kun ved det absolutte nullpunkt på -273 grader Celsius (nær 0 grader Kelvin).  De inntar tilstander som kalles spinns som forteller hvilken retning elektronet er orientert, Det kan enten være orientert oppover (spin up) eller nedover (spin down). Hvilken tilstand av de to mulighetene som tilslutt blir lest, blir uttrykt med en sannsynlighetsfordeling.


Dersom to qubits (elektroner) opererer samtidig, kan hver innta to ulike tilstander. I entangulær kombinasjon kan to qubits innta 2 x 2 = 4 ulike tilstander. To qubits kan derfor innta fire parallelle operasjoner.

Støy og feilproblemer

Ulempen med kvantummaskiner, er at de lider av store støy- og feilrateproblemer. Siden man operer med de minste partikler som fotoner og elektroner, er de svært følsomme for påvirkning utenfra. En av tiltakene for å hindre slik støy, er å bringe den termiske støyen ned til et minimum. Det gjøres ved å kjøle ned systemet til det absolutte nullpunkt. Da kan man bruke superledere der elektroner kan gå begge veier samtidig, som gjenspeiler qubitens superposisjon. Andre fysiske tiltak er å skjerme mot all form for elektromagnetisk påvirkning ved å skjerme utstyret.

En metode for å korrigere feil i qubits, er å bruke redundans, det vil si å kopiere informasjoner fra qubits til andre qubits. Men slik kopiering er kvantefysisk umulig. Det vil ødelegge qubiten. Redundans kan oppnås derfor på en annen måte, ved å utnytte entanguleringsegenskapen til qubitene. Flere qubiter kan være entangulerte med hverandre. Informasjonen er da lagret i flere qubiten som danner en gruppe. Informasjonen lagres da ikke i den enkelte qubit, men i alle qubitene i gruppen i fellesskap. En logisk qubit kan bestå av flere fysiske qubits som er entangulerte, det vil si korrelert mot hverandre. Da oppnår man en redundans som sikrer informasjonen i qubitene. Når en maskin har mange fysiske qubits, vil ikke det vise hvor kraftig maskinen er siden mange qubits kan danne en enkel logisk qubit som brukes i informasjonsbehandlingen. Det er antall logiske qubits som gir et bilde av slagkraften til maskinen. I tillegg vil programvare feilretter informasjonen, er også sentralt for å sikre riktige resultater. Feilrettingsoppgaver i programvare har en sentral plass i denne sammenhengen.

Bruksområder

Siden disse maskinene baserer seg å kvantefysiske prinsipper, kan de kun brukes til statistiske beregninger, slik som kvantefysikken også baserer seg på statistiske forhold. Maskinene åpner for en helt ny type databehandling som tidligere ikke har vært mulig, selv med superdatamaskiner. Man regner at en kvantemaskin med 50 logiske qubits erstatter verdens største datamaskin i dag, Maskiner som skaleres ut over dette, vil løse oppgaver som tidligere har vært umulig å løse med konvensjonelle maskiner. Bruksområder som nevnes, er løsing  og behandling av krypteringsnøkler (RSA-sertifikater), simulering for utvikling av medisiner og utforsking av kjemiske og biologiske emner, utvikling av nye materialer. I maskinlæring, det vil si maskiner som selv er i stand til å lære hvordan de skal fungere, som blant annet kan brukes i autonome, selvkjørende biler. Kvantummaskiner kan også brukes til å løse finansiele og miljømessige oppgaver.

Bekymringen er at disse maskinene kan overgå den menneskelige intelligens og hjerne og dermed erstatte mennesket. En konspirasjonshistorie er at dersom det amerikanske forsvaret styres av slike kvantummaskiner, kan maskinene finne ut at mennesket selv er statens farligste fiende. Autonome forsvarssystemer vil dermed aktiviseres for å destruere alle mennesker, siden de oppfattes som trussel mot forsvarsmakten.

Mange aktører

Det er mange aktører, både universitetsmiljøer og store firma, som engasjerer seg på dette feltet. Ledende er universiteter i USA, Canada, Storbritannia, Nederland, Danmark og Australia. Ledende kommersielle selskaper er IBM, Google, Intel, Microsoft, det kanadiske selskapet D-Wave og offentlige amerikanske organisasjoner som NASA CIA , NSA og forsvarsindustrien.

D-Wave

Er et canadisk selskap som holder til i Vancouver, men stort sett med personell fra USA. Det ble dannet i 1999. De er verdens første kommersielle operatør for kvantumdatamaskiner. Blant kundene er Lockheed Martin, Google, NASA, USC, USRA, Los Alamos National Laboratory, Oak Ridge National Laboratory, Volkswagen, og mange andre. I dag har D-Wave to kvantumdatamaskiner, hver med 512 qubits prosessorkjerner. Den brukes av NASA, Google, og en rekke andre store amerikanske bedrifter. Blant annet er det utført simuleringer for F-35-flyet på denne maskinen. D-Wave har solgt en kvantumdatamaskin til Google og NASA.

I 2010 introdusertes den første maskinen,  D-Wave One™ quantum computer.
I 1013 kom 12-qubit D-Wave Two™ system.
I 2015 kom 1000+ qubit D-Wave 2X™.
I 2017 kom D-Wave 2000Q™ system med 2000 qubits.

Det har vært en del diskusjon i miljøet om dette virkelig er kvantumdatamaskiner. Disse maskinene bruker mer optimaliseringsalgoritmer i sine beregninger enn å utføre kvantumsbehandlig slik de andre aktørene gjør. Det store antall qubits  i disse maskinene kan være fysiske qubits der flere qubits korreleres sammen i entangulerte grupper som danner logiske qubits.

Selskapet har tatt ut over 100 patenter.

Intel

Intel annonsert i 2018 sin 49 qubit chip[3] etter først å ha introdusert en 17-bit chip to måneder tidligere.

Intel har også forsket på spinn elektron qubits som alternativ til superledende qubits. Det har et  større skaleringspotensiale.

Intel har også utviklet en nevromorf chip, som bygger på de samme prinsipper som hjernen er bygget opp av. De kan brukes i smarte overvåkningskamera og selvgående biler.[4]

Microsoft

Microsoft satser på sin egen topologisk-utviklede qubits som de mener er markedets mest stabile og feilfrie qubits[5]  siden de er mindre følsomme for støy. Den baserer seg på Michael Freedmans matematiske modeller for matematisk topologiteori.  Dette er metoder for å omdanne et objekt ved hjelp av et sett funksjoner uten at informasjonsverdien tapes.  Dette er utgangspunktet for utviklingen av topologiske qubits som Microsoft hevder er mer robuste, feilfrie og skalerbare enn konkurrerende løsninger, blant annet ved at logiske qubits består av færre fysiske qubits. Microsoft knytter dette arbeidet sammen med utvikling av spesialtilpasset programvare for kvantumsmaskiner.

Microsoft tilbyr et utviklingsverktøy[6], Quantum Development Kit (QDK). Dette kan brukes på Windows10, Linux og MaxOS ved hjelp av programspråket Q#, som bruker Visual Studio som plattform. Programmene krever nesten 30GB diskplass for programmene og må kjøres på 64bits maskiner. Her kan man lage qubits-programmer som kan simuleres på standardmaskiner og som også kan kjøres på kvantumsmaskiner senere når de blir tilgjengelige.

Microsoft samarbeider mer miljøer i USA (Redmond, Santa Barbara, Lafayette), København, Nederland (Delft) og Sydney.

IBM

IBM bruker superledende transmon qubits[7]. Brukere kan få tilgang til en 5-qubits maskin gjennom IBM Cloud ved hjelp av et Python brukersnitt (API) og et programutviklingssnitt (SDK) for å eksperimentere med kvantummaskiner[8]. I 2017 ble det også mulig å bruke en 16-qubits maskin.

Google

I mars 2018 annonserte Google[9] at de har en 72 bits kvantemaskin-chip. Men Google sier at de trenger mer testing før den kan brukes. Google har et åpenbart behov for å behandle store datamengder, der en kvantummaskin kan gjøre en god nytte, men foreløpig er maskinen brukt kun til forskning og utvikling.
Google har kjøpt en maskin fra D-Wave.

Rigetti

Dette firmaet ble dannet i 2013 av  Chad Rigetti, en fysiker som arbeidet opprinnelig hos IBM. Det er California-basert og lager qubits chips med tilhørende utviklingsmiljø. Selskapet tilbyr tilgang til en 36 bits kvantumsmaskin gjennom skyen Forest der utviklere kan bruke programmeringsspråket Quil.[10]

University of New South Wales (UNSW) Australia

UNSW-ingeniører har utviklet en helt ny arkitektur for kvantedatabehandling basert på hva de kaller «flip-flop qubits» som lover å gjøre den endelige storskala produksjonen av kvantemaskiner mye billigere og enklere. De baserer seg på å injisere fosforatomer i silisium-materiale som interaktiviserer med elektroner som kan utføre kvantedata-behandling . Dette åpner for en letter skalering av qubits i kvantedatamaskiner, basert på silisum-teknologi som allerede benyttes i datamaskiner. Sentralt i dette arbeidet er professor Michelle Simmons. De har også forsket mye på foton-qubits. [11]

Referanser:

    1. http://www.bbc.com/news/technology-36575947
    1. https://en.wikipedia.org/wiki/Quantum_entanglement
    1. https://newsroom.intel.com/news/future-quantum-computing-counted-qubits/
    1. https://newsroom.intel.com/news/intel-advances-quantum-neuromorphic-computing-research/
    1. https://www.microsoft.com/en-us/quantum/
    1. https://marketplace.visualstudio.com/items?itemName=quantum.DevKit
    1. https://en.wikipedia.org/wiki/IBM_Quantum_Experience
    1. https://quantumexperience.ng.bluemix.net/qx/experience
    1. https://www.technologyreview.com/s/610274/google-thinks-its-close-to-quantum-supremacy-heres-what-that-really-means/
    1. https://www.rigetti.com/  
  1. >https://www.youtube.com/watch?v=QpLeWXEGiUc  ,
    https://www.youtube.com/watch?v=9blfVmrfruE&t=7s ,
    http://www.cqc2t.org/ 
  2. https://www.youtube.com/watch?v=CeuIop_j2bI 
Publisert i Samfunn og politikk, Teknologi, Vitenskap | Skriv en kommentar

Innvandrer med tiltakslyst

Yousif Omer, som kommer fra Sudan og har fått opphold i Norge, har startet firma for å vise at han ønsker å greie seg selv og ikke gjøre seg avhengig av NAV-støtte. Han har tidligere jobbet flere år som renholder og ønsker nå å starte for seg selv. Han har også skaffet seg et par varebiler og tilbyr ulike varetransporttjenester.

Men det er ikke lett å orientere seg i det norske regelverket for etablering og drift av foretak. Jeg har derfor støttet ham i firmaetableringen og hjulpet ham med formalitetskontaktene for at han skal lykkes i virksomheten. Det viser seg at innvandrere er avhenig av drahjelp av nordmenn for å takle språkproblemene og norske regler og krav til næringsvirksomhet.

Dersom du har et transportbehov eller rengjøringshjelp, kan du ta kontakt med OMER AS sin hjemmeside.  Kontakten med Yousif Omer skjedde via Kristen Innvandringsarbeid (KIA) som har hjulpet flere innvandrere i samme situasjon som Yousif.

Publisert i Hverdagshistorier, Samfunn og politikk | Skriv en kommentar

Thorium til kjernekraft – fikk en ublid oppstart

Utviklingen av verdens kjernekraftindustri kunne blitt en helt annen dersom Thorium ble bruk i smeltet-salt-løsningen for fisjonskjernekraftverk. Det første thoriumkraftverket i Oak Ridge Natoinal Laboratory ble stengt i 1969 på ordre av president Nixon fordi denne løsningen ikke kunne brukes til produksjonen av atombomber. Det kunne uranlinjen, som ble utviklet for det amerikanske marinen for bruk i ubåter. Der fungerte reaktorene utmerket. De ble senere også brukt i landbaserte kjernekraftanlegg, men med vekslende hell. En del fatale ulykker skjedde i forbindelse med dette, som Windscale i England i 1957, Three Mile Island i USA i 1979, Tsjernobyl i Ukraina i 1986 og Fukoshima  i Japan i 2011. Dette hadde neppe skjedd med thoriumbaserte kraftverk som bygger på et helt annet sikkerhetskonsept.

maxresdefault (1)Etter å ha vært glemt i over 30 år, begynte thorium-løsningen å våkne til live igjen, takket være NASA-ingeniøren Kirk Sorensen. Land etter land viser nå interesse for dette, med Kina og India som de største pådriverne.

Den siste operative smeltet-salt-fisjonsreaktor (Molten-Salt Reactor) ble slått av i 1969. Den ble drevet på Oak Ridge National Laboratory (ORNL). Prosjektet startet i 1957.  Utgangspunktet for arbeidet var ønsket om å utviklet et kjernekraftbasert bombefly som kunne frakte atombomber. Men da dette viste seg svært upraktisk,  ble hele thorium-programmet lagt ned.  ARE_BuildingForskings-dokumentene ble lagret i et klesskap på et museum for barn. I 30 år visste ingen om denne virksomheten. Så i 2002 ble ORNL’s Molten-Salt-dokumenter skannet til en PDF-fil og gjort tilgjengelig for noen NASA-ansatte. I 2004 leverer Kirk Sorensen en CD-ROM full av Molten-Salt-forsknings-materiale til rekke beslutningstakere, nasjonale laboratorier og universiteter. Dr. Per Peterson på Berkely mottar også en kopi. I 2006 legger Kirk Sorensen det skannede materialet inn på sin webside. I 2008 starter forelesninger om Molten-Salt reaktorer på Googleplex, som også blir lagt ut på YouTube. I 2009 ble den første thoriumkonferansen holdt. Da kjører også Wired Magazine et forsideoppslag om thorium. I 2010 kjører American Scientist et forsideoppslag. Internasjonale thoriumkonferanser starter opp. Logger på serveren med  Kirk Sorensen webside viser at kinesiske studenter lasted ned PDF-filen fra websiden. I 2011 kunngjorde Kina at de har som intensjon å bygge thorium Molten-Salt reaktorer. En rekke selskaper dannes i USA, blant annet Fliber Energi og Transatomic Power.

Baronesse Bryony Wortington arrangerte turer til ORNLs historiske Molten-Salt Reactor Experiment som aldri før har vært åpent for publikum.
Kun Chen besøkte Berkeley i California (2011) og fortalte at 300 kinesere arbeider fulltid med Molten-Salt Reactors. I 2013 ble Terrestrial Energy opprettet. I 2014 kom ThorCon Power, Moltex, Seaborg Techologies og Copenhagen Atomics. I 2015 ble en flom av tekniske skannede detaljer frigjort av Molten Salt Startups. India gav informasjon om sitt nye anlegg for Molten-Salt forberedelser og rensing for å etablere thoriumkraftverk i India. Kina annonserte at 700 ingeniører arbeidet da på deres Molten-Salt Reactor Program. Bill Gates’ TerraPower mottok et stipend for å undersøke Molten Salt. I 2016 frigjorde Myriam Tonelotte et dokumentaroppslag om Molten-Salt Reactors som han kalte ‘Thorium – Far Side of Nuclear Power’. Dr. James Hansen fortalte til  Rolling Stone Magazine at  Molten-Salt reaktorer burde utvikles, basert på thorium.

Oak Ridge oppdaget filmmateriale fra sin egen Molten Salt reaktor som ble produsert i 1969. Den var glemt i over 45 år. Den viser det første og eneste glimt av en operativ Molten-Salt reaktor. Som et kommunikasjonsmiddel er den fullstendig uvurderlig og vil bli inkludert i fremtidige videofilmer.

– Molten-Salt-reaktorforsøket var en av de viktigste og jeg må si brilliante prestasjoner fra Oak Ridge National Laboratory, sier Alvin Winberg, hovedpersonen bak prosjektet. – Jeg håper at folk kan se på de nedstøvede bøkene som ble skrevet om Molten-Salt-prosjektet etter at jeg har gått bort og si ‘ Hei, disse karene hadde noe svært gode ideer, la oss gå tilbake til dem!»

På 60-tallet så Alvin Winberg på Molten-Salt-reaktorer som en måte å løse energiforurensning på og dekke behovet for rent vann. Avsalting av havvann kunne gjøre Midtøsten til et stort jordbruksområde. Energikrevende industri kunne knyttes til små lokale kraftstasjoner. Overskuddskraft kunne bli solgt til nærliggende lokalsamfunn. Han mente at energi var det ultimate råmaterialet. Desto mer energi man har, desto lettere er det å bruke resirkulert og nytt råstoff mer effektivt. Med nok energi kan man trekke karbon rett ut av atmosfæren eller havet (fra karbonoksid). En dag –  på vei til en slik framtid –  kan man snakke om å legge en Molten-Salt reaktor til hjemmestedet ditt. Det vil skape industriarbeidsplasser og produsere energi til hjemmene. Det vil lade el-bilen din om natta. Du vil gjøre ting med energi som du ikke kan forestille deg. Kjernekraft-anlegget vil bli holdt trygge med en kjemisk stabilt valg av kjøling og passive sikkerhetssytemer styrt av tyngdekraften. Det er usikkert når vi kommer til dette punktet. Alle selskapene som arbeider med dette, har valgt ulike utforminger. Alles vei til markedet er forskjellig. Minst en vil lykkes. Men før de gjør det, vil jeg at alle og enhver skal vite hva Molten-Salt reaktors er, og hvorfor de er det.

https://en.wikipedia.org/wiki/Molten-Salt_Reactor_Experiment

Publisert i Energi | Skriv en kommentar