kvantumdatamaskiner erobrer verden

En kvantumdatamaskin med én chip erstatter verdens største datamaskin med 3.1 millioner prosessorkjerner

En ny generasjon datamaskiner, basert på kvantefysikk, er i ferd med å bli realisert i ulike forskningsmiljø. Dette regnes som en helt ny revolusjon for informasjonsbehandling og som åpner for helt nye muligheter for tung databehandling som ikke har vært mulig tidligere.

Tradisjonelle datamaskiner øker ytelsen ved å øke antall prosessorkjerner slik at de kan utføre parallell prosessering. Verdens største datamaskin er kinesisk[1]. Den henter Tianhe-2 og har en ytelse på opp til 54,0 petaflops per sekund. Det er dobbelt så rask som verdens nest raskeste maskin, Titan i USA. En vanlig PC takler fire til ti flops per sekund. Tianhe-2 har 3.1 millioner prosessorkjerner fordelt på 80 000 prosessorer av type Intel Xeon og Zeon Phi.

Dersom tradisjonelle, klassiske datamaskiner skal doble kapasiteten, må antall prosessorer dobles. Det blir en svært kostbar investering.

Kvantumdatamaskiner fungerer på en helt annen måte.

Superposisjon

Den bruker ikke bits som kan være 0 eller 1. Kvantumdatamaskiner bruker qubits, eller Quantum bits. De har ikke verden enten 0 eller 1 som vanlige klassiske datamaskiner, men kan ha begge verdiene samtidig! Den kan også ha alle mulige verdier mellom 0 og 1.

Vi kan vise dette med en mynt. Den har verdien krone på den ene siden og mynt på den andre. Når vi kaster den og lander, kan vi lese av verdien, enten mynt eller krone. Men så lenge den er i lufta etter at vi har kastet den opp, har den både verdien mynt og krone. Den har jo med seg begge sider av mynten sålenge den roterer i lufta. Det er først etter at den har landet at vi kan lese av om den er mynt eller krone.

Dette er et bilde av hva som skjer med et qubits. Så lenge mynten er i lufta før den blir avlest, svarer den til en qubit som er i superposisjon. Den inntar både 0 og 1, som tilsvarer mynt og krone på mynten. I tillegg vil vinkelen mynten har til enhver tid mot bakkeplanet gi informasjon om den. Når mynten har landet, kan vi lese av verdien mynt eller krone. Da har de superposisjonene den hadde mens den var i lufta, kollapset til en av to mulige verdier 0 eller 1, mynt eller krone. Avlesning er destruktiv av myntens superposisjon mens den var i lufta.

En qubit kan illustreres matematisk med en vektor. Den har alltid lengden 1, men kan peke i ulike retninger mot sirkelperiferien i enhetssirkelen. Når den peker opp, definerer vi det som at den har verdien 1. Peker den til høyre, definerer vi det som at den har verdien 0.

Men vektoren kan også ha andre posisjoner på enhetssirkelen, slik som figuren her viser. Da har den en komponent både i y-retning, som viser 1-verdien, og en komponent mot x-aksen, som viser 0-veriden. Slik har qubit-vektoren både en 1-verdi og en 0-verdi, altså begge verdiene samtidig. Egentlig har vektoren komponenter i de to retningene. Når vektoren beveger seg langs sirkelperiferien, sier vi at den er i en superposisjon. X-verdien og y-verdien angir sannsynligheten for at den kollapser med verdien 0 eller 1 når den blir avlest.

Men dette er bare første kvadrant av enhetssirkelen. Vi kan også tenke oss av vektoren fortsetter å bevege seg langs sirkelperiferien i de andre kvadrantene. Da kan vi få andre verdier for komponentene i tillegg av hva vi får i første kvadrant. Slik vil en qubit i en superposisjon innta mange ulike verdier, og ikke bar én. Qubits kan derfor betraktes som et komplekst vektor, som består av en x-verdi og en y-verdi, og som også kan innta negative verdier. Lengden av qubitvektoren er fortsatt alltid lik 1.

Tilstanden av en qubit kan vises som enten | 0 > eller | 1 >, som svarer til x- og y-verdiene i vektorene [1 0] eller [0 1], som vist i figuren til venstre. Dette er avleste verdier fra qubit-en. Avlesningen fører til at qubiten kollapser til enten verdien 0 eller 1 med sannsynligheter som vektorkomponentene viser.

Men før avlesningen kan qubiten være i superposisjoner på hvilket som helst punkt på hele enhetssirkelen.

Det er mulig å påvirke qubiten med en gate-funksjon som endrer tilstanden til den. Det svarer til de operasjoner vi gjør med bits i vanlige datamaskiner der vi kan foreta operasjoner med flere bits ved hjelp av and- , or- eller not-porter (gates) Tilsvarende kan man gjøre tilsvarende operasjoner med qubits ved å utføre ulike gate-funksjoner. Da endres verdien på qubiten til nye resultater som vi er interessert i, siden utfallet er en sannsynlighetsfordeling for ulike utfall. Men dersom vi gjør dette flere ganger med de samme gate-funksjonene, vil vi få ulike resultat. Vi utfører da operasjonen 100 ganger og ser hvilken fordeling resultatet har på de fire mulige tilstandene qubiten ender opp med når vi til slutt leser av verdien på qubiten. Da kollapser den til verdien 0 eller 1.

Dersom vi har to qubits, har de 4 grunntilstander som vist her. Dersom vi behandler dette med en quantum gate, endres tilstanden til qubiten til en ny superposisjon med en sannsynlighetsfordeling på 50% for 0 og 50% sannsynlighet for å få 1 dersom vi leser av verdien av qubiten. Dette er resultater vi kjenner fra kvantefysikken der man er interessert i sannsynlighet for tilstander og posisjoner for partikler. Utregningene i kvantemaskiner gjentas flere ganger (f.eks. 100 ganger) slik at vi får resultater som gir en sannsynlighetsfordeling over utfallene. Slik som kvantefysikken  opererer med sannsynlighetsfordelinger, vil også en kvantemaskin gjøre det. Det vil derfor være andre oppgave en kvantemaskin kan brukes til enn vanlige klassiske maskiner basert på binære bits.

Men med to qubits kan begge qubitsene innta superposisjoner mellom 0 og 1. Dette tilsvarer verdier på en hel kuleflate i romdimensjonen i stedet for en sirkelflate på et flateplan. Det betyr også at hver qubit kan innta verdier uavhengige av hverandre. På den måten oppnår man en parallellprosessering i hver qubit. Med ytterligere tillegg av flere qubits vil parallellprosesseringsevne øke med det dobbelte. Dimensjonsutfallet vil dobles for hver qubit. Antall parallelle prosesser som utføres blir 2n der n er antall qubits maskinen har. Dersom man skal øke parallellprosesseringsevne i dagens ordinære superdatamaskiner, vil hele maskinparken måtte dobles, noe som fører til store investeringer. I en kvantemaskin vil prosesseringsevnen dobles med kun å øke antall qubits i samme ene prosessen med en enkel qubits! Man regner at en kvantumdatamaskin med en enkelt prosessor med 50 qubits vil gi samme ytelse som dagens superdatamaskin i Kina, Sunway TaihuLight. Den har en ytelse på 93 teraflops, har 10,5 millioner prosessorkjerner fordelt på 40.960 noder. Den utfører 93 000 billioner kalkulasjoner per sekund og kostet 273 millioner dollars.

Parallellprosessering

En kvantummaskin utfører ikke de enkelte operasjoner sekvensielt, som vanlige maskiner gjør. Den behandler flere operasjoner samtidig, parallelt i få trinn. Det betyr at en kvantummaskin med kun én chip utfører operasjonene mye raskere enn verdens største superdatamaskin. Maskinen i Kina kan erstattes med en kvantummaskin med én prosessorchip som er i størrelser fra 50 qubits.

Dersom en standardmaskin skal øke prosessorkapasiteten sin til det dobbelte, må maskinparken dobles i antall enheter. I en kvantumsmaskin får man den samme kapasitetsøkningen bare med å øke antall qubits med én! Da dobles parallellkapasiteten i maskinen. Kapasitetsøkningen i parallellbehandlingen i kvantumsmaskiner økes eksponentielt med antall qubits i kjernen etter formelen 2n der n er antall qubits. Den samme formelen for antall parallellbehandlinger i konvensjonelle maskiner er 2n der n er antall prosessorkjerner i anlegget.

Dersom qubit-tallet øker til flere tusen i en kvantemaskin, vil man kunne utføre databehandling langt ut over det som hittil har vært betraktet som mulig.

Dersom vi utfører slike quantum gate-operasjoner på flere qubits, kan dette vises matematisk ved hjelp av matriseoperatører.

Qubits kan være ulike typer objekter, men ofte brukes elektroner som informasjonsbærer i qubits. De kan være laget av superledere bygget av aluminium og silikon og fungerer kun ved det absolutte nullpunkt på -273 grader Celsius (nær 0 grader Kelvin).  De inntar tilstander som kalles spinns som forteller hvilken retning elektronet er orientert, Det kan enten være orientert oppover (spin up) eller nedover (spin down). Hvilken tilstand av de to mulighetene som tilslutt blir lest, blir uttrykt med en sannsynlighetsfordeling.


Dersom to qubits (elektroner) opererer samtidig, kan hver innta to ulike tilstander. I kombinasjon kan to qubits innta 2 x 2 = 4 ulike tilstander. To qubits kan derfor innta fire parallelle operasjoner.

Entangelment

Et annet merkelig fenomen i kvantefysikken er entangelment.[2]

Det viser seg at to eller flere partikler kan opptre korrelert. Elektroner kan rotere – ha spinn – i en retning om en akse som peker i en bestemt retning, for eksempel oppover. Et annet elektron som danner et korrelert par med det første, kan ha spinn nedover. Når spinnretningen i det elektronet skifter fra oppover til nedover, vil det andre automatisk endre retning som det motsatte av det første. Det merkelige er at dette skjer også når elektronparet er separert fra hverandre over svært store avstander. Om det ene elektronet er i Amerika og det andre i Asia, vil elektronparet endre seg kontant som det motsatte av hverandre. Det virker som at rommet ikke har betydning i dette fenomenet. Fysikerne kaller dette entangelmentkorrelasjon mellom to partikler for wormhull. Det forskes intens på dette for tiden, for det er fortsatt mye i denne delen av kvantefysikken som ikke er forstått. Slike elektronpar kan dannes samtidig fra energi (E=mc2) der to elektroner dannes med motsatt spinn slik at de i sum opphever hverandre.

Dette kan  brukes i kvantummaskiner. I superledere som er avkjølt ned til det absolutte nullpunkt for å hindre termisk støy, kan elektroner bevege seg i begge retninger samtidig i superledere.

Det er Ikke bare elektroner som kan danne entangulærte par med hverandre. En qubit kan være også andre partikler og danne et entangulært par med et annet qubit. Endringer i det ene qubitet vil automatisk endre det andre qubitet. Dette skjer uten at det er noen form for fysisk kontakt mellom qubitene.

Men når de entangulære partikler avleses, vil hele det entangulære systemet forstyrres og kollapse.

Støy og feilproblemer

Ulempen med kvantummaskiner, er at de lider av store støy- og feilrateproblemer. Siden man operer med de minste partikler som fotoner og elektroner, er de svært følsomme for påvirkning utenfra. En av tiltakene for å hindre slik støy, er å bringe den termiske støyen ned til et minimum. Det gjøres ved å kjøle ned systemet til det absolutte nullpunkt. Da kan man bruke superledere der elektroner kan gå begge veier samtidig, som gjenspeiler qubitens superposisjon. Andre fysiske tiltak er å skjerme mot all form for elektromagnetisk påvirkning ved å skjerme utstyret.

En metode for å korrigere feil i qubits, er å bruke redundans, det vil si å kopiere informasjoner fra qubits til andre qubits. Men slik kopiering er kvantefysisk umulig. Det vil ødelegge qubiten. Redundans kan oppnås derfor på en annen måte, ved å utnytte entanguleringsegenskapen til qubitene. Flere qubiter kan være entangulerte med hverandre. Informasjonen er da lagret i flere qubiten som danner en gruppe. Informasjonen lagres da ikke i den enkelte qubit, men i alle qubitene i gruppen i fellesskap. En logisk qubit kan bestå av flere fysiske qubits som er entangulerte, det vil si korrelert mot hverandre. Da oppnår man en redundans som sikrer informasjonen i qubitene. Når en maskin har mange fysiske qubits, vil ikke det vise hvor kraftig maskinen er siden mange qubits kan danne en enkel logisk qubit som brukes i informasjonsbehandlingen. Det er antall logiske qubits som gir et bilde av slagkraften til maskinen. I tillegg vil programvare feilretter informasjonen, er også sentralt for å sikre riktige resultater. Feilrettingsoppgaver i programvare har en sentral plass i denne sammenhengen.

Bruksområder

Siden disse maskinene baserer seg å kvantefysiske prinsipper, kan de kun brukes til statistiske beregninger, slik som kvantefysikken også baserer seg på statistiske forhold. Maskinene åpner for en helt ny type databehandling som tidligere ikke har vært mulig, selv med superdatamaskiner. Man regner at en kvantemaskin med 50 logiske qubits erstatter verdens største datamaskin i dag, Maskiner som skaleres ut over dette, vil løse oppgaver som tidligere har vært umulig å løse med konvensjonelle maskiner. Bruksområder som nevnes, er løsing  og behandling av krypteringsnøkler (RSA-sertifikater), simulering for utvikling av medisiner og utforsking av kjemiske og biologiske emner, utvikling av nye materialer. I maskinlæring, det vil si maskiner som selv er i stand til å lære hvordan de skal fungere, som blant annet kan brukes i autonome, selvkjørende biler. Kvantummaskiner kan også brukes til å løse finansiele og miljømessige oppgaver.

Bekymringen er at disse maskinene kan overgå den menneskelige intelligens og hjerne og dermed erstatte mennesket. En konspirasjonshistorie er at dersom det amerikanske forsvaret styres av slike kvantummaskiner, kan maskinene finne ut at mennesket selv er statens farligste fiende. Autonome forsvarssystemer vil dermed aktiviseres for å destruere alle mennesker, siden de oppfattes som trussel mot forsvarsmakten.

Mange aktører

Det er mange aktører, både universitetsmiljøer og store firma, som engasjerer seg på dette feltet. Ledende er universiteter i USA, Canada, Storbritannia, Nederland, Danmark og Australia. Ledende kommersielle selskaper er IBM, Google, Intel, Microsoft, det kanadiske selskapet D-Wave og offentlige amerikanske organisasjoner som NASA CIA , NSA og forsvarsindustrien.

 

D-Wave

Er et canadisk selskap som holder til i Vancouver, men stort sett med personell fra USA. Det ble dannet i 1999. De er verdens første kommersielle operatør for kvantumdatamaskiner. Blant kundene er Lockheed Martin, Google, NASA, USC, USRA, Los Alamos National Laboratory, Oak Ridge National Laboratory, Volkswagen, og mange andre. I dag har D-Wave to kvantumdatamaskiner, hver med 512 qubits prosessorkjerner. Den brukes av NASA, Google, og en rekke andre store amerikanske bedrifter. Blant annet er det utført simuleringer for F-35-flyet på denne maskinen. D-Wave har solgt en kvantumdatamaskin til Google og NASA.

I 2010 introdusertes den første maskinen,  D-Wave One™ quantum computer.
I 1013 kom 12-qubit D-Wave Two™ system.
I 2015 kom 1000+ qubit D-Wave 2X™.
I 2017 kom D-Wave 2000Q™ system med 2000 qubits.

Det har vært en del diskusjon i miljøet om dette virkelig er kvantumdatamaskiner. Disse maskinene bruker mer optimaliseringsalgoritmer i sine beregninger enn å utføre kvantumsbehandlig slik de andre aktørene gjør. Det store antall qubits  i disse maskinene kan være fysiske qubits der flere qubits korreleres sammen i entangulerte grupper som danner logiske qubits.

Selskapet har tatt ut over 100 patenter.

Intel

Intel annonsert i 2018 sin 49 qubit chip[3] etter først å ha introdusert en 17-bit chip to måneder tidligere.

Intel har også forsket på spinn elektron qubits som alternativ til superledende qubits. Det har et  større skaleringspotensiale.

Intel har også utviklet en nevromorf chip, som bygger på de samme prinsipper som hjernen er bygget opp av. De kan brukes i smarte overvåkningskamera og selvgående biler.[4]

Microsoft

Microsoft satser på sin egen topologisk-utviklede qubits som de mener er markedets mest stabile og feilfrie qubits[5]  siden de er mindre følsomme for støy. Den baserer seg på Michael Freedmans matematiske modeller for matematisk topologiteori.  Dette er metoder for å omdanne et objekt ved hjelp av et sett funksjoner uten at informasjonsverdien tapes.  Dette er utgangspunktet for utviklingen av topologiske qubits som Microsoft hevder er mer robuste, feilfrie og skalerbare enn konkurrerende løsninger, blant annet ved at logiske qubits består av færre fysiske qubits. Microsoft knytter dette arbeidet sammen med utvikling av spesialtilpasset programvare for kvantumsmaskiner.

Microsoft tilbyr et utviklingsverktøy[6], Quantum Development Kit (QDK). Dette kan brukes på Windows10, Linux og MaxOS ved hjelp av programspråket Q#, som bruker Visual Studio som plattform. Programmene krever nesten 30GB diskplass for programmene og må kjøres på 64bits maskiner. Her kan man lage qubits-programmer som kan simuleres på standardmaskiner og som også kan kjøres på kvantumsmaskiner senere når de blir tilgjengelige.

Microsoft samarbeider mer miljøer i USA (Redmond, Santa Barbara, Lafayette), København, Nederland (Delft) og Sydney.

IBM

IBM bruker superledende transmon qubits[7]. Brukere kan få tilgang til en 5-qubits maskin gjennom IBM Cloud ved hjelp av et Python brukersnitt (API) og et programutviklingssnitt (SDK) for å eksperimentere med kvantummaskiner[8]. I 2017 ble det også mulig å bruke en 16-qubits maskin.

Google

I mars 2018 annonserte Google[9] at de har en 72 bits kvantemaskin-chip. Men Google sier at de trenger mer testing før den kan brukes. Google har et åpenbart behov for å behandle store datamengder, der en kvantummaskin kan gjøre en god nytte, men foreløpig er maskinen brukt kun til forskning og utvikling.
Google har kjøpt en maskin fra D-Wave.

Rigetti

Dette firmaet ble dannet i 2013 av  Chad Rigetti, en fysiker som arbeidet opprinnelig hos IBM. Det er California-basert og lager qubits chips med tilhørende utviklingsmiljø. Selskapet tilbyr tilgang til en 36 bits kvantumsmaskin gjennom skyen Forest der utviklere kan bruke programmeringsspråket Quil.[10]

University of New South Wales (UNSW) Australia

UNSW-ingeniører har utviklet en helt ny arkitektur for kvantedatabehandling basert på hva de kaller «flip-flop qubits» som lover å gjøre den endelige storskala produksjonen av kvantemaskiner mye billigere og enklere. De baserer seg på å injisere fosforatomer i silisium-materiale som interaktiviserer med elektroner som kan utføre kvantedata-behandling . Dette åpner for en letter skalering av qubits i kvantedatamaskiner, basert på silisum-teknologi som allerede benyttes i datamaskiner. Sentralt i dette arbeidet er professor Michelle Simmons. De har også forsket mye på foton-qubits. [11]

Referanser:

  1. http://www.bbc.com/news/technology-36575947
  2. https://en.wikipedia.org/wiki/Quantum_entanglement
  3. https://newsroom.intel.com/news/future-quantum-computing-counted-qubits/
  4. https://newsroom.intel.com/news/intel-advances-quantum-neuromorphic-computing-research/
  5. https://www.microsoft.com/en-us/quantum/
  6. https://marketplace.visualstudio.com/items?itemName=quantum.DevKit
  7. https://en.wikipedia.org/wiki/IBM_Quantum_Experience
  8. https://quantumexperience.ng.bluemix.net/qx/experience
  9. https://www.technologyreview.com/s/610274/google-thinks-its-close-to-quantum-supremacy-heres-what-that-really-means/
  10. https://www.rigetti.com/  
  11. >https://www.youtube.com/watch?v=QpLeWXEGiUc  ,
    https://www.youtube.com/watch?v=9blfVmrfruE&t=7s ,
    http://www.cqc2t.org/ 
  12. https://www.youtube.com/watch?v=CeuIop_j2bI 

 

Publisert i Samfunn og politikk, Teknologi, Vitenskap | Skriv en kommentar

Innvandrer med tiltakslyst

Yousif Omer, som kommer fra Sudan og har fått opphold i Norge, har startet firma for å vise at han ønsker å greie seg selv og ikke gjøre seg avhengig av NAV-støtte. Han har tidligere jobbet flere år som renholder og ønsker nå å starte for seg selv. Han har også skaffet seg et par varebiler og tilbyr ulike varetransporttjenester.

Men det er ikke lett å orientere seg i det norske regelverket for etablering og drift av foretak. Jeg har derfor støttet ham i firmaetableringen og hjulpet ham med formalitetskontaktene for at han skal lykkes i virksomheten. Det viser seg at innvandrere er avhenig av drahjelp av nordmenn for å takle språkproblemene og norske regler og krav til næringsvirksomhet.

Dersom du har et transportbehov eller rengjøringshjelp, kan du ta kontakt med OMER AS sin hjemmeside.  Kontakten med Yousif Omer skjedde via Kristen Innvandringsarbeid (KIA) som har hjulpet flere innvandrere i samme situasjon som Yousif.

Publisert i Hverdagshistorier, Samfunn og politikk | Skriv en kommentar

Thorium til kjernekraft – fikk en ublid oppstart

Utviklingen av verdens kjernekraftindustri kunne blitt en helt annen dersom Thorium ble bruk i smeltet-salt-løsningen for fisjonskjernekraftverk. Det første thoriumkraftverket i Oak Ridge Natoinal Laboratory ble stengt i 1969 på ordre av president Nixon fordi denne løsningen ikke kunne brukes til produksjonen av atombomber. Det kunne uranlinjen, som ble utviklet for det amerikanske marinen for bruk i ubåter. Der fungerte reaktorene utmerket. De ble senere også brukt i landbaserte kjernekraftanlegg, men med vekslende hell. En del fatale ulykker skjedde i forbindelse med dette, som Windscale i England i 1957, Three Mile Island i USA i 1979, Tsjernobyl i Ukraina i 1986 og Fukoshima  i Japan i 2011. Dette hadde neppe skjedd med thoriumbaserte kraftverk som bygger på et helt annet sikkerhetskonsept.

maxresdefault (1)Etter å ha vært glemt i over 30 år, begynte thorium-løsningen å våkne til live igjen, takket være NASA-ingeniøren Kirk Sorensen. Land etter land viser nå interesse for dette, med Kina og India som de største pådriverne.

Den siste operative smeltet-salt-fisjonsreaktor (Molten-Salt Reactor) ble slått av i 1969. Den ble drevet på Oak Ridge National Laboratory (ORNL). Prosjektet startet i 1957.  Utgangspunktet for arbeidet var ønsket om å utviklet et kjernekraftbasert bombefly som kunne frakte atombomber. Men da dette viste seg svært upraktisk,  ble hele thorium-programmet lagt ned.  ARE_BuildingForskings-dokumentene ble lagret i et klesskap på et museum for barn. I 30 år visste ingen om denne virksomheten. Så i 2002 ble ORNL’s Molten-Salt-dokumenter skannet til en PDF-fil og gjort tilgjengelig for noen NASA-ansatte. I 2004 leverer Kirk Sorensen en CD-ROM full av Molten-Salt-forsknings-materiale til rekke beslutningstakere, nasjonale laboratorier og universiteter. Dr. Per Peterson på Berkely mottar også en kopi. I 2006 legger Kirk Sorensen det skannede materialet inn på sin webside. I 2008 starter forelesninger om Molten-Salt reaktorer på Googleplex, som også blir lagt ut på YouTube. I 2009 ble den første thoriumkonferansen holdt. Da kjører også Wired Magazine et forsideoppslag om thorium. I 2010 kjører American Scientist et forsideoppslag. Internasjonale thoriumkonferanser starter opp. Logger på serveren med  Kirk Sorensen webside viser at kinesiske studenter lasted ned PDF-filen fra websiden. I 2011 kunngjorde Kina at de har som intensjon å bygge thorium Molten-Salt reaktorer. En rekke selskaper dannes i USA, blant annet Fliber Energi og Transatomic Power.

Baronesse Bryony Wortington arrangerte turer til ORNLs historiske Molten-Salt Reactor Experiment som aldri før har vært åpent for publikum.
Kun Chen besøkte Berkeley i California (2011) og fortalte at 300 kinesere arbeider fulltid med Molten-Salt Reactors. I 2013 ble Terrestrial Energy opprettet. I 2014 kom ThorCon Power, Moltex, Seaborg Techologies og Copenhagen Atomics. I 2015 ble en flom av tekniske skannede detaljer frigjort av Molten Salt Startups. India gav informasjon om sitt nye anlegg for Molten-Salt forberedelser og rensing for å etablere thoriumkraftverk i India. Kina annonserte at 700 ingeniører arbeidet da på deres Molten-Salt Reactor Program. Bill Gates’ TerraPower mottok et stipend for å undersøke Molten Salt. I 2016 frigjorde Myriam Tonelotte et dokumentaroppslag om Molten-Salt Reactors som han kalte ‘Thorium – Far Side of Nuclear Power’. Dr. James Hansen fortalte til  Rolling Stone Magazine at  Molten-Salt reaktorer burde utvikles, basert på thorium.

Oak Ridge oppdaget filmmateriale fra sin egen Molten Salt reaktor som ble produsert i 1969. Den var glemt i over 45 år. Den viser det første og eneste glimt av en operativ Molten-Salt reaktor. Som et kommunikasjonsmiddel er den fullstendig uvurderlig og vil bli inkludert i fremtidige videofilmer.

– Molten-Salt-reaktorforsøket var en av de viktigste og jeg må si brilliante prestasjoner fra Oak Ridge National Laboratory, sier Alvin Winberg, hovedpersonen bak prosjektet. – Jeg håper at folk kan se på de nedstøvede bøkene som ble skrevet om Molten-Salt-prosjektet etter at jeg har gått bort og si ‘ Hei, disse karene hadde noe svært gode ideer, la oss gå tilbake til dem!»

På 60-tallet så Alvin Winberg på Molten-Salt-reaktorer som en måte å løse energiforurensning på og dekke behovet for rent vann. Avsalting av havvann kunne gjøre Midtøsten til et stort jordbruksområde. Energikrevende industri kunne knyttes til små lokale kraftstasjoner. Overskuddskraft kunne bli solgt til nærliggende lokalsamfunn. Han mente at energi var det ultimate råmaterialet. Desto mer energi man har, desto lettere er det å bruke resirkulert og nytt råstoff mer effektivt. Med nok energi kan man trekke karbon rett ut av atmosfæren eller havet (fra karbonoksid). En dag –  på vei til en slik framtid –  kan man snakke om å legge en Molten-Salt reaktor til hjemmestedet ditt. Det vil skape industriarbeidsplasser og produsere energi til hjemmene. Det vil lade el-bilen din om natta. Du vil gjøre ting med energi som du ikke kan forestille deg. Kjernekraft-anlegget vil bli holdt trygge med en kjemisk stabilt valg av kjøling og passive sikkerhetssytemer styrt av tyngdekraften. Det er usikkert når vi kommer til dette punktet. Alle selskapene som arbeider med dette, har valgt ulike utforminger. Alles vei til markedet er forskjellig. Minst en vil lykkes. Men før de gjør det, vil jeg at alle og enhver skal vite hva Molten-Salt reaktors er, og hvorfor de er det.

https://en.wikipedia.org/wiki/Molten-Salt_Reactor_Experiment

Publisert i Energi | Skriv en kommentar

Øvre Leirfoss kraftverk startet opp i 1901

trikk

Trikkedrift og kraftproduskjon i Øvre Leirfoss var koblet sammen i starten. De ble skilt i 1936.

Det har vært mange industri-reisninger langs Leirfossene opp gjennom tidene. Fra kobberverket på Røros fraktet 150 hester kobbermalm til Trondheim. Noe av malmen ble brakt til Nedre Lerfoss der det ble laget kobberplater av malmen hos Leren valseverk fra 1810 til 1816. Dette ble så eksportert ut fra Trondheim. På denne tiden var Leirfossene også et yndet mål for utenlandske turister.

De første elektriske lyspærene i Trondheim ble tent i november 1884 i butikken til Jørgen B. Lysholm. En dampmaskin på 10 hestekrefter var koblet til en dynamo som gav lys til 50 glødelamper. Siden fikk andre private selskaper elektrisk lys, drevet av egne dynamoer. Fra 1853 ble det installert gassgatelykter i Trondheim som ble drevet av et privat gassverk på Kalvskinnet.

Det første kommunale elektrisitetsverk i landet kom i Hammerfest i 1891. I Trondheim var det mye diskusjon og strid om det offentlige skulle drive elektrisitetsverk. Mange mente at dette var en oppgave for private selskaper. Utredninger i kommunen så først på mulighetene for et verk i Ilabekken. I 1891 fikk kommunen tilbud å kjøpe Leren gods med tilhørende fosseretter i Leirfossene for 280 000 kroner av Thonning Owesens dødsbo. Men tilbudet ble forkastet i en avstemming i formannskapet. Godset ble senere solgt til Thomas Angells Stiftelse.I 1895 solgte stiftelsen fosserettighetene til begge Leirfossene til kommunen for 135 000 kroner. I 1898 be-vilget kommunen 1,12 millioner kroner for bygging av sporvei og elektrisitetsverk i Øvre Leirfoss. Det var gunstig å koble utbygging av sporvei sammen med verket. Sporvei og kraftselskap ble drevet av samme driftsselskap, men ble så skilt som egne kommunale driftsselskaper i 1936.

leirfossKverner leverte vannturbiner til kraftanlegget. Generatorene ble levert av tyske Schuckert & Co. Siemens Halske leverte trikker og overføringslinjer. Den 14. oktober 1901 ble strømmen slått på for første gang. Den 4. november kunne kraftige buelamper kaste lys over torvet, Bakke bro og Ravnkloa. En måned senere kunne de første passasjerene gå om bord i de nyinnkjøpte trikkene.

Etter mye utredninger og anbudsrunder gikk kommunen inn for en trefase vekselstrømsløsing. Dette var en helt ny teknologi på dette tidspunktet. Mange byer på den tiden var forsynt med likestrøm, drevet av dampmaskiner. Men overførings-
teknologien med høyspent trefase vekselstrøm hadde gått gjennom en rivende utvikling. Det ble derfor valgt en løsning der kraften ble overført til byen over en 7kv trefase høyspentlinje. Generatorene leverte denne spenningen direkte til linjen, så man sparte utgifter til transformatorer i kraftstasjonen. Høyspentledningen gikk til Valøya overføringsstasjon og videre derfra til 31 transformatorkiosker som leverte en spenning på 150 volt til forbrukerne. Glødelampene den gangen tålte ikke høyere spenning. Først i 1906 kom glødelamper med metalltråd som tålte 220 volt. Det var først etter krigen at omleggingen til 220 volt skjedde i Trondheim. Den ble ikke fullført før i 1981.
Nedre Leirfoss kraftstasjon ble tatt i bruk i 1910. Senere har kraftstasjonene i begge Leirfossene blitt delvis faset ut til fordel for nye Leirfossene kraftverk som ble tatt i bruk i 2008. Den ligger i fjellet under Skjetnemarka og får tilførsel fra Nidelva fra demningen ved Øvre Leirfoss

Utbygging av kraftanlegg har det vært mange av langsetter Nidelva og Nea. Tydal kommune fikk gode konsesjonsavtaler med Trondheim elektrisitetsverk i forbindelse med utbyggingen der. Klæbu kommune høstet neppe slike fordeler da kraftstasjonene ble bygget ut langsetter Nidelva fram til Selbusjøen.

Det opprinnelig kommunalt eide Trondheim Energiverk ble i 2002 solgt til Statkraft. Selskapets navn ble i 2007 endret til Trondheim Energi AS. Strømsalgvirksomheten ble fra 1. januar 2010 overtatt av Fjordkraft AS, og skiftet i august 2010 navn til Trondheim Kraft. Trondheim

Energi Nett AS ble sommeren 2010 oppkjøpt av TrønderEnergi AS SS

(Denne artikkelen ble publisert i Tempe menighetsbald nr 3 2016)

Publisert i Energi, Historie | Skriv en kommentar

Hotell i særklasse

av Dag Sørmo

Alt var i utgangspunktet som vanlig. Eller rettere sagt som normalt, men så ble alt plutselig så komplisert og innviklet. Ofte er det slik når jeg skal være på et hotell.

Vi kom til resepsjonen sammen med min søster Elin. Det var sent på kvelden og både den unge resepsjonisten og vi var slitne, -muligens. Det er ikke lett å oppgi og forstå at noen heter Sørmo i England kanskje, men hun ville kvalitetssikre ved å spørre om fornavn også. Først var der Elins tur. Het hun noe med Marie? Nei, men Elin var et greit alternativ og hun ble forsynt med nøkkel, betalte og ble booket inn. Resepsjonisten bladde freblisk på nettsiden etter flere Sørmonavn. Jeg kom på at sønn Morten også var underveis med et Sørmonavn. Det hjalp. Hun fant Morten, men tydeligvis ikke oss. Likevel fikk vi nøkkel til rom 422. Problemet var at rommet bare var booket til søndag, og vi skulle være til mandag. Uroen startet. Komputeren svarte at vi kun hadde betalt til søndag, men Voucheren ropte mandag og ble klasket i bordet. Her var det noe som ikke stemte. Det var uenighet og vi kunne ikke være til mandag i følge resepsjonistens skjerm. Vi fikk likevel overtalt hotellet til å la oss få være til mandag mot at vi tok kontakt med reisebyrået og avklarte situasjonen om uenighet mellom bestillingen og kvittereringen. Hotellet var rimelig fullt og det var ikke lett å finne gode løsninger i en nattetime.

Rundt midnatt ankom Morten og Christine. De hadde bestilt rom, betalt på forhånd og viste fram kvittering! Men nei, det var ikke noe rom til dem fordi deres rom nummer 422 var opptatt av oss. Dessuten fikk de ikke utlevert nøkkel før de hadde betalt. Fremlagt kvittering avgjorde ikke saken, det var sen natt og betalingskort måtte fram. Deretter ble rom 504 tilgjengelig for dem mot dobbel betaling!

Deretter fortsatte forvirringen fordi senere i nattens små timer ankom Mortens kusine Ida Marie hotellet. Hun hadde også bestilt rom, men ikke frokost påfølgende dag. Men hennes rom var opptatt av Morten og det var ikke flere rom tilgjengelig. Etter litt frem og tilbake ble hun hjulpet til et annet hotell. Dette kjente vi ikke til neste morgen da vi møtte til frokost. Frokosten måtte hver morgen kvitteres ut, men Mortens rom var ikke satt opp med frokost fordi det var egentlig Ida Maries rom var bestilt uten frokost. Nå hadde Morten fått hennes rom og dermed ikke frokost selv om de hadde betalt dobbelt for rommet inkludert frokost!

Det var på tide å rydde opp. Jeg hentet Voucheren og fikk snakket med en dame som så ut som hun var Sjefen. Hun var like forvirret som alle andre på hotell og oppfordret meg til å lage en liste med navn og romnummer. Fremdeles stor forvirring i personalet over at vi hadde booket rom til mandag selv Voucheren var tydelig. Derfor tilbød jeg meg å ringe Ticket for å få hjelp ettersom det var de som hadde booket rom til oss. Morten hadde allerede gjort det og fått sin bekreftelse om at alt at i orden og at Ticket skulle stoppe den doble betalingen . Men fremdeles lå han på rommet som var tiltenkt hans kusine – som altså ikke hadde bestilt frokost. Denne seansen gjentok seg de neste to morgener. Hotellsjefen leste Voucheren mange ganger og jeg tilbød meg igjen å ringe Ticket. …. Hun smilte vennlig og sa at det ikke var nødvendig og spurte om å få beholde kopien. Dette skulle hun ordne opp i. Så nå var alt i orden? Men….neida!

Da jeg sto i dusjen på kvelden, tok også lyspæra på badet kvelden. Jeg rapporterte dette i resepsjonen neste morgen og hotellet skulle selvsagt komme og bytte pære. Da vi kom fra festen om kvelden var pæra fremdeles ikke byttet. Ved frokosten neste dag beklager betjeningen at de hadde skiftet pære på rom 405…..men de skulle selvsagt skifte på 422 i løpet av dagen. Men nå var vi tatt ut av frokostlista fordi vi bodde på Mortens rom og han kunne ikke få frokost fordi han var på Ida Marie rom som ikke skulle ha frokost! Litt mer forklaring og argumentering, og det ordnet seg med frokost.

Men enda er ikke historien slutt!

Da vi kom tilbake fra lunsjsamling med de andre gjestene vi hadde vært sammen med, virket ikke låskortet til døra lenger. Neivisst! Vi hadde jo rommet til Morten som hadde sjekket ut! Ny tur innom resepsjonen for å aktivisere nøkkelkortene. Resepsjonisten spurte om det var det rommet som lyspæra var gått på badet. Jeg bekreftet dette. Han kom tilbake med en nøkkel til rom 406. Vi måtte bytte rom fordi de ikke hadde fått byttet pære! Jeg protesterte og sa at vi godt kunne tåle en natt til med det begrensede lyset, men han var ikke til å rikke. Det var hotellets sikkerhetsbestemmelser som ikke tillot oss å bo der lenger og han tilbød seg å hjelpe oss med å flytte sakene våre – om fem minutter! Jeg takket høflig nei og fikk en noen hektiske minutter med å bytte rom for det sto en gjeng og ventet på oss ved undergrunnsbanen. Vi rakk å møte dem, heldigvis!

Ida Marie fortalte at da hun kom til hotellet rundt kl. 03 ble hun bryskt og bestemt avvist av resepsjonisten som fortalte henne at det ikke var «noe rom i herberget» for henne. Som den tidligere berømte Maria sto hun midt på natten og hadde ikke hus å krype inn i. Hun viste til bestillingen, men det hjalp ikke! NOEN i familien hadde kommet og tatt hennes rom og hotellet var fullt!! Etter litt fram og tilbake fikk hun hjelp til å finne et annet hotell for henne og kjæresten mot at hotellet betalte mellomværende utgifter.

Saken er omsider i boks. Men neppe «case closed». Dette går videre til reisebyrået og hotelledelsen!
Deretter er «case closed» for vår del.

Forslag til løsning eller oppklaring:
Vi bestilte hotellet i mandag 29.august, Elin noen minutter etter oss. Vi fikk ordrenummer 2514934 og senere tilsendt Voucher på mail. Disse bestillingene kom neppe til hotellet. Hotellet hadde avsatt to rom til Sørmo. Dette var til Ida Marie og til Morten. Derfor ble hotellet forvirret over at det kom to sett Sørmo som ikke sto på lista. Derfor spurte resepsjonist etter Marie……og godtok Elin? (Men da burde det vært Elin som ikke fikk frokost? Muligens ble hun plassert på et ledig rom?)

Da vi la fram kvittering for betalt rom og en Voucher ble det problematisk fordi hotellet ikke kjente til denne. Derfor ga de oss det rommet som Morten skulle ha, men dette var booket til søndag, og altså vanskelig å forstå. Da Morten kom med sin bestilling ble det enda mer problematisk fordi han ble plassert på rommet tiltenkt Ida Marie, og dette var ikke betalt – og uten frokost! Derfor forlangte de betaling for rommet og hans kvittering spilte ingen rolle. Den var knyttet til vårt rom – som var betalt. Da Ida Marie kom hadde hotellet leid ut alle rommene og fortsatte sin uprofesjonalitet. De avviste henne, og trodde dermed at de kunne begrave problemet og late som ingenting.
Hadde hotellet tatt tak i dette da Elin og vi kom, hadde det vært lettere å finne en løsning med en gang fremfor å spille poker med dårlige kort.

Bortsett fra dette, var det et helt greit hotell. Siste frokost ble servert uten noe spørsmål.

Publisert i Hverdagshistorier | Skriv en kommentar