I dag brukes uran som drivstoff i atomkraftanlegg. Kun 0,7% av energien utnyttes i dag av uranbrenselet, og resten blir radioaktivt avfall det tar tusenvis av år å bryte ned. Hadde vi brukt thorium, ville mesteparten av brenselet bli utnyttet. Forskere mener at thorium gir 200 ganger mer energiutbytte enn uran dersom det ble brukt i krafttverkene. Dessuten er thorium ikke reaktivt i utgangspunktet. Det er store forekoster av thorium, også i Norge og er et mye mindre farlig grunnstoff å håndtere enn uranforbindelser, både med hensyn til utvinning og kraftproduksjon. I kjernekraftverk blir thorium bombardert med nøytroner som fører til at det spaltes til uranisotopen U-233. Den er reaktiv og frigjør store energimengder for kraftproduksjon. Avfallet er mye mindre enn fra uran og det tar bare 300 år å bryte det ned mot tusenvis av år for uranavfall. Det utrolige er at det her også er mulig å bruke gammelt uranavfall i thoriumreaktorer. Slik kan gammel uhåndterlig uranavfall gradvis fjernes. Thoriumkraftverk bruker flytende smeltet fluoridsaltløsning som brenselmedium, som lett lar seg mate med nytt brensel uten at driften stanser opp. Urankraftverk bruker fast brensel som krever at kraftstasjonen må stanses i månedsvis når nye brenselsstaver skal installeres. En annen fordel med thoriumkraftverk er at thorium følger en annen reaksjonsserie enn uran, der det ikke er mulig å lage atomvåpen. (Nixon stoppet thoriumutviklingen i 1997 da dette ble klart, og satset på uran i stedet. I USA var kjernekraft kun et militært anliggende på dette tidspunktet.)
En protonakselerator kan brukes til å frigjøre nøytroner som igjen bombarderer thorium-atomer. Den italienske nobelprisvinneren i fysikk Carlo Rubbia tok ut patent på dette (Accelerator Driven Thorium Reactor (ADTR™)). Kjedereaksjonen i kraftverket er aktiv så lenge akseleratoren er virksom og dør ut når protonbombardementet stopper. Dermed er thoriumkraftverk mye sikrere enn urankraftverk. Aker Solution kjøpte patentet av Rubbia og utvikler en konseptløsning for et 600MWe kjernekraftanlegg.
I tillegg har norske Thor Energi utviklet en pelletsløsning for thoriumbrensel som kan brukes i konvensjonelle kraftverk, i samarbeid med offentlige etater (Haldenreaktoren) og Westinghouse i USA. Norge har en av verdens største forekomster av thorium og har her muligheten for et nytt industrieventyr! Dessuten er slike kjernekraftverk nullutslippsforetak med hensyn til klimagasser som CO2.