Var Jesus en anarkist?

Fortellingen om Jesus har hatt en enorm betydning for vår historie. Et barn, født av en ugift tenåringsjente i en stall, har påvirket verdenshistorien voldsomt. Jesus virket bare i tre år, men ingen andre har hatt en slik påvirkning på menneskets historie som ham. Til og med vår tidsregning regner vi fra hans fødsel. Han døde som en tilsynelatende taper på korset etter hva man kan kalle et justismord. Tilhengerne hans satt desillusjonert tilbake. Ja, Gud selv stilte ikke opp for ham i Getsemane. Da ba han på det mest intense om å få slippe. Men Gud var taus. Jesus ba disiplene om å slå ring rundt seg og støtte ham. Men de sovnet og stilte ikke opp. Peter gjorde et forsøk på å kjempe for ham da han tok sverdet og hugg øret av yppersteprestens tjener. Men Jesus irettesatte ham og leget øret og gjorde tjeneren frisk igjen. Jesus gjorde avkall på alle maktmidler helt til det siste. Til tross for at disiplene så hans guddommelige storhet på fjellet bare noen dager tidligere. Ikke noe av de maktmidler han rådde over som Guds sønn tok han fram og forsvarte seg med på sin dødsdag.

Men en røver på korset gikk fri på dommens dag. Den eneste vi sikkert vet fikk en plass i Jesu himmelske rike.

Jesus overvant døden og stod opp den tredje dagen. Slik berettes det om i evangeliene. Det samlet mot og inspirasjon i hans tilhengere. Etter at Jesus dro fra denne verden samlet de troende seg i den første menigheten. De delte alt. De levde for hverandre. Jesus skulle komme igjen snart og skape en ny himmel og ny jord. Det var ikke så farlig å tenke på framtiden lenger.

Men tid og sted er Guds sak. Jesus kom ikke igjen slik de trodde. Den første menighet som egentlig var en ren anarkistisk sak, gikk i oppløsning. Den var ikke bærekraftig av ulike årsaker.

Senere organiserte de kristne seg i menigheter og kirkesamfunn. Det ble behov for regler og ledere for at de skulle vokse og bli bærekraftig.

Men med ledere og regler følger makt. Det var ikke alt som Jesus preket om som ble fulgt opp. Mye av det Jesus gjorde og sa, ble fulgt opp. Men det spørs om det ikke var helt meningen at alt Jesus sa var tenkt å bli gjentatt og overført til ettertiden.

Man kan spørre seg hva Jesus ønsket. Ofte forbød Jesus at det ble fortalt om det han gjorde av mirakler og under. Det Jesus sa og gjorde, var kanskje ment å være en løsning der og da, og ikke at det skulle gjentas siden og praktiseres i rigide leveregler. Jeg vet ikke om Jesus var noe særlig opptatt av samfunnsordninger og statsdannelser i det hele tatt. «Gi Keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er » er kanskje et utsagn som var ment i en større sammenheng enn bare keiserens mynt. Kanskje Jesus egentlig var en sann anarkist. Han var aldri interessert i hvordan samfunnet skulle styres. Han var kun opptatt av en eneste ting: Å få mennesker rundt seg til å tro på seg som Guds Sønn.

Kirken i Rom etablerte seg der pavene ble Peters etterfølgere. Den katolske kirke var flinke til å lage alle mulig regler og lover som skulle gjelde for de kristne. Jesu lære ble gjenstand for vitenskap og teologi. Alt blir satt i system basert på det Jesus sa og gjorde. Rundt dette utviklet det seg et enormt maktapparat. Tenk på religionskrigene. Tenk å avlatshandelen som finansierte Vatikanstaten. Tenk på inkvisisjonsvirksomheten som skulle forsvare den rette lære. Tenk på all den elendighet av seksuell misbruk som skjuler seg i sølibatkravet. Den katolske kirke er ikke alene om denne elendige utviklingen som fremmet makt og ære. Så godt som alle trossamfunn har sine svin på skogen. Alle har de glemt hvordan Jesus selv gav avkall på makt og ære i Getsemane og på Golgata.

Jesus var opptatt av at sitt forhold til enkeltmennesker. At de skulle tro på ham. Det var hans eneste agenda. Han var ikke opptatt av samfunnssystemene der han levde. Han så det ikke som sin primæroppgave å gjøre folk friske og vekke opp fra de døde heller. Underet var bare nødvendig enkelte ganger for at folk skulle se tegn på hans makt. Herlighetsteologien vi ser i dag som flommer rundt oss er neppe etter Jesu vilje.

Kanskje vi også skal tenke mer på å gi avkall på makt og ære og bli like anarkistiske som Jesus?

Skrevet i Kristendom og religion | Legg igjen en kommentar

Når dine tanker blir din verste fiende

Jeg sitter på kafé  etter plutselig å ha avsluttet arbeidslivet og betrakter livet fra utsiden. Da er det andre tanker som kommer fram enn hva jeg hadde da jeg var i arbeid. Måten arbeidslivet ble avsluttet på, har nok preget de tankene jeg har gjort meg nå i ettertid. Avslutningen ble krevende og førte til et heftig tankeliv i flere år etterpå.

Men nå er jeg pensjonist. Da er man satt på sidelinjen i de fleste sammenhenger. Til tross for en rimelig god utdannelse og yrkesliv er det ikke lenger bruk for en.  Man er ikke verdsatt lenger. Jeg forstår at det er greit å overlate arbeidsplassen sin til yngre krefter. Men trenger det å skje på en krenkende måte? Unge nyutdannede ungdommer er ofte verdensmestre. Når de kommer i yrkeslivet har de stor trang til å belære oss eldre. Den erfaringen årene til tross har gitt oss burde vi i stedetvære mentorer for de yngre og tilføre dem den erfaringen de har fått.Nå blir vi i stedet satt på sidelinjen og erklært for utdaterte.

Jeg merker at jeg har kommet i samme situasjon som min mor. Jeg reagerte på den måten hun fortalte om sin lærergjerning på etter at hun sluttet å jobbe. Hun skrøt av seg selv om hvor god lærer hun var. Hun hadde den samme klassen i syv år i barneskolen og snakket ofte om hvor fint det var. Men da denne klassen hadde jubileumsfest i godt voksen alder og mor var invitert, var det ingen som tok kontakt med henne og pratet med henne. Hun var overlatt til seg selv og snakket ikke med noen av sine gamle elever. Hun var tydelig skuffet da jeg hentet henne etter festen som hun hadde gledet seg til i lang tid. Hun hadde tydeligvis forventet at elevene markerte henne og viste at de satte pris på henne for alle disse årene. Men det gjorde de ikke.  Mor snakket aldri mer om den klassen etter dette. At man kunne ta slik feil? Hadde hun en så lav anseelse blant sine gamle elever? Eller overdrev hun vel mye sin egen rolle for disse elevene?

Nå er jeg kommet i samme aldrer og minnes ofte denne historien om min mor. Nå sitter jeg og føler på mye av det samme. Jeg også kjenner at jeg har et behov for respekt og anerkjennelse på mine gamle dager. Slik min mor tydeligvis hadde et behov for. Men får du det ved å skryte uhemmet av deg selv og snakke dritt om andre? Det er jo den enkleste løsningen, men neppe den beste.

Vi mennesker er opptatt over våre relasjoner med hverandre. Det blir som Trump, at ideologien i livet er ønsket om å være godt likt. Men hvordan blir du det? Neppe ved å snakke dritt om andre og skryte uhemmet av seg selv.

Hvordan vi har det – også på våre eldre dager – avhenger mer av hvordan vi tar det enn hvordan vi har det. Det er tankene våre som bestemmer vårt velvære.

Klassisk er eksemplet med fuglene. De er mestre til å fly. De kolliderer ikke med hverandre, styrter ikke i bakken eller bommer ikke på målet de flyr mot, – hvis ikke noe ekstraordinære hindre dukker opp som en glassrute eller en jeger. De kunne bruke den friheten de har til å fly rundt og oppdage verden!. Det er så fantastisk mye å oppleve dersom man drar på oppdagelsesferd. Men det tenker ikke fuglene på. De tenker på to ting, legge egg og finne mat. All deres fokus er rettet mot dette. Sex og mat. Dersom jeg hadde vinger slik at jeg kunne fly, vil jeg straks dra rundt og oppdage verden. Kanskje ta en sydentur for egen maskin også. Tror jeg.

Nå er det slik at vi mennesker faktisk har muligheten til å bevege oss rundt til og med med flere frihetsgrader enn fuglene. Vi kan dra til Syden på ferie. Eller på fjellet på fotturer eller skiturer. Eller vi kan dra på bilturer på et helt enormt veinett laget for biler. Eller vi kan fly til alle verdenshjørner!

Men mange av oss gjør ikke det. Tankene våre er ikke rette den veien. Mange av oss er kun opptatt av to ting, som fuglene og andre dyr: sex og mat. Det er det eneste vi tenker på. I tillegg er vi veldig opptatt av hvordan andre har forurettet oss. Tankene våre er fulle av skuffelser over de de andre. At de ikke tar kontakt med oss, at de har gjort vonde ting mot oss. Vi bruker mye tankekraft på å finne ut hvordan vi skal ta igjen og hevne oss på alle som har forurettet oss. Vi tenker lite på de feil vi selv har gjort og hvordan vi kan ta kontakt med de ofrene det har skapt for å be om unnskyldning.

Det må være en vesentlig anliggende kristendommen hadde da Jesus kom med budskapet om å bekjenne synd og få tilgivelse for det. Som Guds sønn hadde Jesus makt til å reise alle opp fra de døde og helbrede alle syke og de som har ulike skavanker. Men bare to ble vekket opp fra de døde, og det var som tegn for å vise at han var Guds sønn. Mange ble også helbredet, men det også som tegn på noe annet Hans primæroppgave var ikke å være herlighetsprofet.  Hans primære oppgave på jorda var å få folk til å tro på seg. At han kom for å gi tilgivelse fra synd og gi adgang til Guds Rike.

Dersom vi la våre destruktive tanker til side – som som regel bare skader oss selv – og begynner å studere verden rundt oss, kan vi bli slått av undring over den storheten vår verden er! Skaperverket tar vi som selvsagt. Men verden trengte ikke å være slik vi ser den.  Himmelen trengte ikke å være blå. Luften trengte ikke å være gjennomsiktig slik at vi kan observere skaperverket. Havet trengte ikke å være fylt med vann. Tenk om det var White spirit i stedet? Hvilken verden ville det gitt oss?

Se på menneskekroppen. Den er oppreist, har armer og føtter, hode og kropp.  Armene har hender som er et fantastisk arbeidsredskap for å skape ting. Sett at vi ikke hadde hender, men snabel i stedet? Hvordan ville vi da greie å skape det samfunnet vi har nå? Tenk om vi gikk på alle fire. Hvordan ville da tog og buss være for å transportere oss? Det vil kreve mye mer gulvplass. Når vi står oppreist, kan vi stå tettere sammen.

Skapelsesberetningen i Bibelen gir ingen vitenskapelig forklaring på hvordan verden ble skapt. Den forteller at Gud står bak. Men rekkefølgen av naturens utvikling i skapelsesberetningen stemmer rimelig bra med hva vitenskapen har funnet ut etterhvert. Der står det også om en misjon mennesket fikk: Å underlegge seg verden. Også i form av kunnskap.

Kunnskap om hvordan verden er og blitt til, har utviklet seg med tiden.

I starten så mennesket at jorda var flat og at himmelhvelvingen var full av stjerner.  Den gang hadde de ingen mulighet til å bruke instrumenter og redskaper for å tro noe annet. De trodde det de så. Og slik var det. Noe annet var utenkelig. De visste alt om hvordan verden var. Kunnskapen om den var fullstendig. Vi mennesker har fem sanser for å observere i tre dimensjoner i rommet. Den fjerde dimensjonen er tiden. Det dannet vår forestilling om naturen og verden.

Etter hvert begynte reflekterte mennesker å tenke at verden kanskje var mer sammensatt enn tidligere antatt. Man observerte solen og planetene. De var ikke festet til himmelhvelvingen slik som de andre stjernene. De gikk sine egne veier. Det ble satt fram kompliserte teorier som prøvde å forklare dette. Men det stemte ikke.

Da var det en som mente at jorda ikke var universets senter.  Det var sola som var det. Jorda gikk rundt sola. Det stemte med de observasjonene om solas bevegelse. Det var ikke bare jorda som gikk rundt sola, det gjorde planetene også.  Det var blasfemi å påstå at jorda som Gud hadde skapt, ikke var i verdens sentrum. De som påstod det, kunne bli dødsdømt og hengt. Siden fant Kepler formelen for planetenes bevegelse. Det gjorde at man kunne beregne hvordan sol, måne og planter beveget seg. Det ble en revolusjon i astrofysikken!

Men fortsatt var det et mysterium med stjernene. Etter hvert oppdaget man at stjernene heller ikke gikk rundt jorda. Sola med planetene og dens måner var en del av Melkeveien, en spiralformet tåkesky på himmelen der sola og alle de andre stjernene var en del av. Man skjønte at universet hadde en helt annen dimensjon enn hva man tidligere antok.

Etter hvert lyktes det å konstruere teleskoper som kunne se langt inn i verdensrommet. Da så man andre spiralformede galakser. Melkeveien var ikke den eneste galaksen der ute. Det var en milliard galakser, hver med en milliarder stjerner, altså solsystemer.

I 1920 oppdaget Hubble at universet utvidet seg. Det utvidet seg med lysets hastighet. Matematikere satte seg ned og regnet. Dersom universet utvidet seg, måtte det starte en gang. De regnet seg fram til at det hele startet for 13.7 milliarder år siden. Fra et voldsomt smell. Big Bang! Matematikere har regnet seg fram til en brøkdel av et sekund fra nullpunktet da det hele begynte, men kom aldri fram til nullpunktet. Heller ikke til tida før nullpunktet. Hvordan det hele startet, var et mysterium. Helt til Albert Einstein satte fram sin berømte formel i 1910. E = mc2. Massen ble dannet fra energi. En uhorvelig mengde energi. Energi materialiserte seg. I en voldsom eksplosjon i lysets hastighet som fortsetter ennå, 13,7 milliarder år senere.

Vå klode ble dannet for 4.5 milliarder år siden. En voldsom supernova skapte en støvtåke av en mengde partikler av ulike grunnstoffer.  Tyngdekraften begynte å trekke støvpartiklene sammen og dannet sola. Men ikke alt gikk til sola. Noe samlet seg til planter. I starten var det 20 planeter som gikk rundt sola.

I sola ble partiklene, mye hydrogen og helium,  smeltet sammen i fusjonsprosesser. Hydrogen slo seg sammen og ble helium. Da blir det frigjort enorme energimengder som gjør blant annet at sola stråler. Helium slo seg sammen med tyngre stoffer og dannet enda tyngre stoffer. Til slutt ble alt jern. I solas kjerne er det flytende jern. Tyngre stoffer enn jern kunne ikke dannes inne i sola. De ble dannet i supernova når soler eksploderer. Det fører til fusjon til tyngre stoffer, som blant annet uran. Vårt solsystem bestod av grunnstoffer fra supernovaeksplosjoner. Derfor finnes det tyngre stoffer enn jern på vår klode.

Jorda var en av de 20 planetene som ble dannet i starten i vårt solsystem. Men etter 50 millioner år traff planeten Thea jorda i en voldsom kollisjon. Thea ble tatt opp av jordmassen med unntak av en del masse som ble slynget ut og dannet månen. Jorda var glødende i lang tid etterpå. Da var månen 15 ganger nærmere jorda enn hva den er nå og vistes 15 ganger større enn hva den gjør i dag.

Så stod Jupiter og Saturn – de to største plantene i solsystemet – på linje med hverandre slik at de påvirket banene på asteroidebeltet. Banene til asteroidene ble endret slik at de blant annet kolliderte med jorda og månen. I over 150 millioner år ble jorda bombardert med asteroider fra det ytre asteroidebeltet. Asteroidene bestod blant annet av frosset is som smeltet da de traff jorda. Dette dannet havene. 74% av jordens overflate ble dekket av hav. Grønt hav. Det var fulle av jern. Atmosfæren da var mye tykkere og rødlig, og havet var grønt.

Omsider gav asteroidebombardementet seg. I havet skjedde et merkelig fenomen. Stromatolitter, en blågrønn alge produserte oksygen. Dette bandt seg til jernet og dannet jernoksid – rust- som sank til bunns. Havet ble fylt av oksygen og ble blått. Dette tok 1 milliard år. For 2.5 milliarder år siden tok det 2 milliarder år at oksygenet steg opp fra havet og fylte atmosfæren. Det er kun de siste 500 millioner år at atmosfæren fikk nok oksygen til at liv kunne spre seg. Nå er det 23% oksygen i lufta. Dette førte til at livet oppstod. Først i havet. Deretter på land.

Når vi ser på vår klode og ser hvordan den har blitt til, er det mange miljøfaktorer som er livsviktig for oss. Marginene for størrelsen for disse miljøfaktorene er ekstreme små. En liten endring i en av dem kan føre til katastrofe for oss mennesker.

Når en tenker på hvor fantastisk naturen på jorda egentlig er, kan man lure på hvor tilfeldig alt har vært som har gjort at det har blitt slik. Evolusjonsteorien sider at det er den sterkestes rett som rår i utviklingen av de ulike biologiske artene. Veivalgene har skjedd ved tilfeldigheter.

Da de første menneskene så hvordan naturen var, oppdaget de at det også var krefter i sving ute i naturen. Det var stormer, lyn, torden og mektige fossefall. Menneskene har alltid hatt en forestilling av at det må være noe overnaturlig og guddommelig som styrte disse kreftene. Det måtte være noe overmenneskelig, som Tor med hammeren, og Odin i Valhall. I mange andre religioner ser vi også at gudene får menneskelige trekk og egenskaper, men i guddommelige dimensjoner som kunne styre de veldige kreftene som rår i naturen. Det gjaldt for mennesket å bli venner med disse gudeskikkelsene. Ofring og ritualer skulle blidgjøre dem slik at mennesket kunne komme på lag med dem.

Så kom kristendommen. Det var en annen type religion. Det kom med et budskap som ble gitt til menneskene, den eneste åpenbaringsreligionen der Gud forkynner et budskap til oss mennesker. Om jordens skapelse og meningen med livet.

Naturvitenskapen forteller oss at verden ble skapt i Big Bang der energi ble til masse. Var det en kraft fra Guds mektige finger som grep inn?  Var det også Guds finger som fikk Thea til å kollidere med jorda? I Evolusjonens forløp, var det Guds finger som styrte de ulike ‘tilfeldige’ sammensetningene av gener som gav de ulike DNA-molekylene? Når vi ser på vår verden, er det fristende å tro at noe guddommelig kan står bak. De mange marginale grensene for fysiske, biologiske og miljømessige størrelser setter en på tanker om at ikke alt dette er blitt til tilfeldig.

Mange naturvitenskapelige forskere – som Dr. David Gross, som fikk nobelprisen i fysikk i 2004 for sitt arbeid i kvantefysikken – innrømmer at desto mer man vet om naturvitenskapen, desto mer ser man også at man ikke vet. Han spør seg om vi noensinne kommer til veis ende i vår søken i fysikkens verden. Svaret hans er nei. Det er ikke mulig å komme fram til den endelige teorien som forklarer alt i fysikken. Vi mennesker er for dumme til å forstå det. Vi har begrenset intelligens. Vi har en begrenset horisont for hva vi kan oppfatte i fysikkens verden.

Rent filosofisk er det ikke vanskelig å tenke seg at det finnes ikke-menneskelige vesener med langt større intelligens enn oss. De forestillinger som finnes om ulike gudeskikkelser, som Tor med hammeren, er at de er som oss mennesker. Overmennesker, som rett nok har større krefter og har mer makt enn oss, men er ikke mer intelligente. Mange gudsforestillinger som finnes, har menneskelige egenskaper og trekk.  Den kristne Gud, derimot, forestiller jeg meg som en mektig kraft som ikke bare kunne skape universet, men også har en intellektuell kapasitet som langt overgår hva de menneskene har som han skapte. Like mye som Gud har evnen til å telle alle sandkorn i Sahara har han også evnen til å ha kontakt med hvert bidige menneske, både som lever nå og som har levd tidligere.

Tankene kan ofte løpe løpsk dersom noe har skjedd i relasjon med andre mennesker. Det kan skape sterk bitterhet og hat. Det kan bli en besettelse! Tankene blir fullstendig blokkert!  Dine tanker blir din største fiende. Det blir som fuglene som ikke skjønner den friheten de har til å fly. De tenker bare på å skaffe mat og å legge egg. Horisonten deres er ikke direkte stor.

Bare hvert enkelte menneske kan styre sitt eget tankeliv. Der kan verken psykiateren eller presten gjøre. Når man føler seg forurettet eller utilstrekkelig  og ikke ønske å leve lenger – da er kunsten å se seg rundt og oppdage det fantastiske som egentlig er rundt omkring. Naturen. Nye bekjentskaper og miljø som kan virke berikende på livet. Søke kunnskap på Google, YouTube eller i bøker, for å utforske fantastiske tanker andre har fått. Denne kilden til konstruktiv hengivelse er uendelig! Der er spiren til et nytt spennende, konstruktivt og verdifullt liv!

Skrevet i Hverdagshistorier, Kristendom og religion, Samfunn og politikk | Legg igjen en kommentar

Historikken bak Arduino

Forløperen til Arduinokortet ble født i et klasserom på Interaction Design Institue Ivrea av den  colombianske studenten Hernando Barragan. I starten brukte studentene der BASIC Stamp microkontrollere som kostet nærmere en tusenlapp stykket til arbeidene  sine. Dette var kostbart  for studentene. 

Hernando Barragán utviklet derfor en plattform han kalte Wiring i sitt masteroppgave-prosjekt. Målet var å utvikle et billig kretskort der han brukte Atmel-prosessoren ATmega168  med en programmeringsmodul, som kalles Integrated Development Envirement (IDE). Dette ble brukt til å lage programmer for kortet, som blir kalt skisser og som ble lastet inn i kortet gjennom en USB-tilkobling. Deretter kunne IDE-programmet kommunisere med kortet


Massimo Banzi var veileder for Hernando Barragán,  sammen med amerikaneren Casey Reas. Han var professor på UCLA (University of California, Los Angeles) og laget programmeringsspråket Processing. Dette ble brukt som utgangspunkt for Hernando Barragán til å lage utviklingsverktløyet til kortet sitt

 I 2005 lagde Massimo Banzi, sammen med David Mellis, en annen masterstudent,  og David Cuartielles et billigere versjon av kortet med ATmega8 mikrokontroller. I stedet for å fortsette med arbeidet i Wiiring-kortet, tok de kildekoden fra det og startet et nytt prosjekt som de kalte Arduino. Prosjektgruppa bestod da av Massimo Banzi, David Cuartielles, Tom Igoe, Gianluca Martino, and David Mellis[ii] . Hernando Barragan ble ikke invitert til å bli med i gruppa.

Navnet Arduino kommer fra en bar i Ivrea hvor noen av grunnleggerne av prosjektet pleide å treffes. Navnet Arduino er oppkalt etter Arduin av Ivrea, som var en greve i distriktet Marc av Ivrea (990-1015) og senere konge i Italia i perioden 1002-1014.

De fem stifterne bak Arduinoprosjektet dannet selskapet Arduino LLC for å beskytte varemerket  Arduino. De registrerte Arduinonavnet som varemerke i USA. Produksjonen av kortet ble overlatt til eksterne selskaper og Arduino LLC skulle få lisensoppgjør fra selskapene.De driver nettstedet arduino.cc.

  I 2008 registrerte Gianluca Martinos selskap Smart Projects, sammen med Microsoft, varemerket Ardiono i Italia og holdt det hemmelig for de andre stifterne i to år. Dette ble oppdaget da Arduino LLC prøvde å registrere varemerket i andre deler av verden. Varemerket var opprinnelig registret bare i USA,  og de oppdaget at det allerede var registrert i Italia. Det ble sammenbrudd i forhandlingene om å bringe rettighetene tilbake til Arduino LLC. I 2014 nektet Smart Projects å betale lisenspenger til Arduino LLC.. En ny daglig leder i Smart Projects, Frederico Musto, endret navnet på selskapet Smart Projects til Arduino SRL og opprettet en webside, kalt arduino.org, og kopierte grafikk og layout fra den originale Arduino.cc. Dette førte til et brudd i utviklingsteamet for Arduino, I Januar 2015 anla Arduin.LLC sak mot Arduino.SRL. I 2015 opprettet Arduino.LLC et  worldwide varemerket  ‘Genuino’ som skullel brukes utenfor USA.

På World Maker-messen 1. oktober 2015 annonserte Massimo Banzi, daglig leder for Arduino.LLC og Frederico Musto, daglig leder for Arduino SRL at de vil slå sammen de to selskapene. Striden mellom de to selskapene ble dermed bilagt.

Fram til årskiftet 2017 er det produsert over 900 000 Arduinokort i 22 ulike offisielle versjoner.

Skrevet i Samfunn og politikk, Teknologi | Legg igjen en kommentar

Jeg bruker makt, jeg ønsker ingen dialog!

 Eks-KVT-rektor svarte varsel om kritikkverdige forhold med represalier. Varslingssak omdefinert til personalsak med krav om oppsigelse.

Tidligere KVT-rektor Jostein Brønstad kalte inn til avklaringsmøte etter at varsel ble gitt til verneombudet om at administrasjonsleder Odd Anders Width opptrådte svært krenkende i et møte der han hadde mottatt en elevklage. Brevet fra elevene som ble forelagt, var anonymt. Innholdet bar preg av misforståelser og feilaktige påstander. Blant annet stod det at læreren ikke var forberedt til øktene.

Som svar på dette ble Width forklart at hver økt i matematikkfaget S1 ble forberedt i 2-5 timer. I øktene fikk elevene fire oppgaver som de kunne levere inn. Innleveringen var frivillig, men de fleste elevene leverte, og alle fikk rettet dem til neste økt. Da fikk de tilbake løsningsforslag til oppgavene sammen med rettingene. Når elevene jobbet med oppgavene i øktene og stod fast i å løse dem, fikk de et øyeblikk se på løsningsforslaget for å komme videre. Slik var det mulig å hjelpe alle 31 elevene i kurset. De som krevde ytterligere forklaring, fikk da anledning til dette, siden de andre elevene nøyde seg bare å ta en titt på løsningsforslagene for å komme videre. Dette medførte en vesentlig arbeidsmengde for læreren. Alle elevene fikk med dette personlig oppfølging etter hver eneste økt i faget. Elevene var i årevis fornøyde med dette som gav gode resultater.

Likevel påstod elevene i brevet at læreren var uforberedt til timene.

Da Width ble spurt om hvem han trodde på når det gjaldt dette klagepunktet, elevene eller læreren, svarte Width at han trodde på elevene.

Det anonyme klagebrevet hadde lite konsistens og virket meningsløs, så det måtte være andre grunner til Widths voldsomme utspill. Width fortalte at det var hemmelig hvem som stod bak klagene og hva andre grunner til klagene egentlig dreide seg om.

Temperaturen under møtet ble høy. Jeg bad om time-out. Width beklaget temperamentet. Men det ble snart avsluttet da Width fortsatte trakasseringer om at jeg ikke hadde møtt opp på kollegaveiledningsprogrammet, ikke gått «Skolevandring» og ikke møtt opp på andre møter på skolen. Alt dette var påstander som alle var fullstendige falske og ukorrekte. Jeg møtte opp på alle pålagte møter og programmer jeg var forpliktet til med unntak av  2-3 møter i realfagsseksjonen.

Jeg ble øyeblikkelig sykmeldt. Varsel ble sendt til AMU og verneombud om trakasserende og krenkende adferd.

Width ringte og sendte meldinger flere ganger den påfølgende uken mens jeg var sykmeldt. Han opptrådde svært truende og krenkende. Over telefonen påstod han at jeg ikke hadde fulgt opp et vedtak fra styret i 2005. Dette forholdet var et brev fra rektor den gang, Leiv Elvestad, om at han ønsket arbeidsforholdet avsluttet. Dette var en represalie etter et varsel som ble gitt om kritikkverdige forhold på skolen som dreide seg om manglende kommunikasjon og hemmelige elevklager lærerne ble nektet innsyn i.

Det er straffbart ifølge arbeidsmiljøloven å møte slike varsler med represalier, og hele saken ble den gang avvist. Men det førte til at pedagogisk leder Sverre Olsen fortalte at ledergruppen hadde blitt enige om at jeg skulle isoleres. Jeg fikk gjennom bedriftshelsetjenenesten arrangert flere møter med Elvestad og eksterne veiledere om bedring av arbeidsmiljøet etter hans innspill i 2005, men uten at det førte til noe. Da jeg ba Utdanningsforbundet om advokatbistand, nektet kretssekretær Strickert. I stedet tilbød de bistand til Elvestad – motparten i saken – fordi skoleledere også var medlemmer i Utdanningsforbundet. Jeg avviklet straks medlemskapet i Utdanningsforbundet og gikk over til Lektorlaget.

Etter ei uke innkalte rektor Jostein Brønstad til avklaringsmøte etter at varslingen om Width ble gitt. Til stede var Brønstad, Width, leder for Brattøra Bedriftshelsetjeneste, Per Jostein Stavnebrekk som tillitsvalgt fra Lektorlaget og meg. Han omdefinerte varslingssaken som jeg trodde møtet skulle handel om, til en personalsak og krevde at arbeidsforholdet avsluttes. Han åpnet møtet med å erklære at ‘Jeg bruker makt, jeg ønsker ingen dialog’. Han gjorde det klart at han ikke ønsket noen form for kritikk. Reaksjonen var på levert varsel til verneombud og AMU om Odd Anders Width. Width førte et ‘referat’ fra møtet. Ingen av punktene over fra møtet var tatt med. Det var et rent forsvarsskrift for ham selv og for Brønstad. I utgangspunktet var han jo inhabil for å føre et slikt referat siden saksforholdet gjaldt ham selv. De tilstedeværende – unntatt meg selv – signerte ‘referatet’.

Jeg var totalt uforberedt på dette.

Dette var midt i sykemeldingsperioden. Jeg var ikke forberedt på at dette møtet skulle dreie seg om en avskjedssak. Jeg trodde at varslet førte til et avklaringsmøte om de kritikkverdige forhold som var blitt meldt til verneombudet og AMU (Arbeidsmiljøutvalget).

Det er vanlig at det blir gitt varsler om kritikkverdige forhold om en ansatt før han blir oppsagt. Han har krav på en eller flere skriftlige varsler om slike forhold.  Det har aldri vært tema for meg i løpet av de 24 årene jeg arbeidet på skolen. Et unntak var saken fra 2005, men denne var en represaliesak etter en varsling også, som er ulovlig og straffbart etter Arbeidsmiljøloven.

Lektorlagets advokat Nina Sandborg ble koblet inn og tok saken.

Men hun nektet for at dette var en varslingssak.  Hun tok overhode ikke hensyn til hva jeg opplevde og hvilke synspunkter jeg hadde. I stedet tok hun kontakt med rektor og spurte om begrunnelse for en oppsigelsessak. Brønstad selv innså at dette var en varslingssak. Ellers hadde han ikke sagt at han omdefinerte den til en personalsak.

Jeg ble orientert av Arbeidstilsynet om Arbeidsmiljølovens paragrafer 2A-1 og 2A-2 som sier at det er forbudt for arbeidsgiver å møte varslingssaker med represalier. Dette gjelder også psykosomatiske forhold på arbeidsplassen, som trakasserende og krenkende adferd.

Lektorlagets jurist kjente ikke til dette.  Hun sa hun måtte lese seg opp på loven. Det var underlig at en fagforeningsjurist ikke kjente til slike vesentlige punkt i Arbeidsmiljøloven.

Jostein Brønstad svarte på henvendelsen fra Lektorlaget med å tappe all elektronisk kommunikasjon jeg har hatt på skolen i form av e-post og gjennom It’s Learning (læringsplattform) gjennom en årrekke. Det ble en massiv dokumentasjon som inkluderte all kommunikasjon jeg har hatt gjennom disse mediene med kolleger, elever og ledelse.

Dette var en regulær yrkesaktiv kommunikasjon som aldri tidligere hatt betydning for ansettelsesforholdet på skolen. Det har aldri vært gitt advarsler av noen slag om dette gjennom alle disse årene. Det har heller ikke vært tema på medarbeidersamtaler. Lektorlaget ble fortalt dette.

Til tross for dette begynte juristen i Lektorlaget å gå gjennom alle punktene fra Jostein Brønstad. Hun burde selvsagt som god bistandsadvokat straks heller ha orientert Brønstad om Arbeidsmiljøloven og at den tappede kommunikasjonen var irrelevant i saken. At slik tapping skjedde, burde blitt påpekt som kritikkverdig. Gjennomgangen var meget ubehagelig. Hun var svært nedlatende og tidvis krenkende. Jeg følte at juristen hadde et stort behov for faglig markering og var lite villig til å fremme saken slik jeg ønsket med vektlegging av mine synspunkter.

Det endte med et møte der Lektorlagets jurist møtte Width, Brønstad og KVT advokat Jan Kaare Tapper. Lektorlaget opptrådte svært passivt på møtet. Der ble det forelagt et forslag til avtale om avslutning av arbeidsforholdet med en årslønn som kompensasjon. Avtalen var utformet og presentert av advokat Jan Kaare TapperJeg måtte undertegne at avtalen skulle være hemmelig. Hensikten med dette slik jeg opplevde det, var at avtalen skulle dekke over informasjon om straffbare forhold som rektor Brønstad og administrasjonsleder Width hadde gjort seg skyldig i. Det er også underlig at Tapper ikke orienterte rektor – ut fra god advokatskikk – om de forbudte og dermed straffbare forhold i saken. En mulighet var at Tapper aldri ble orientert om at dette var en varslingssak. Dette øker kritikken mot Brønstad ytterligere. Det er kritikkverdig at det kreves slikt hemmelighold. Både Width og Brønstad deltar i det offentlig rom i form av sine stillinger og i sine politiske virksomheter som KRF-politikere. Det bør derfor være fullstendig åpenhet om varslingssaker som blir gitt om dem på KVT.

Jeg nektet å akseptere avtalen. Det var spesielt hemmeligholdet jeg ikke kunne godta. Men Lektorlaget ved Sandborg nektet å ta hensyn nok en gang til mine synspunkter og ønsker. Hun mente at avtalen var en standardavtale for slike tilfeller og måtte aksepteres.

Jeg sendte et varsel om kritikkverdige forhold om denne behandlingen til styret for KVT. Styret tok ikke opp varslet og henviste til forslaget for avtale som forelå. Heller ikke verneombud eller Arbeidsmiljøutvalget på skolen viste handlingskraft slik det fortutsettes. Det var svært sparsommelig med støtte fra kolleger på skolen. Jeg fikk inntrykk av at det var en fryktkultur på skolen hos de ansatte der de var redde for sine egne stillinger dersom de sa sin mening og støtter opp om kolleger som rammes på denne måten. Hemmeligholdet gjorde at de fleste heller ikke visste noe om hva som skjedde.

Ledergruppen har gjennom årene ikke hatt lett for å innrømme og beklage feil. De har imidlertid hatt lett for å klandre ansatte for ulike forhold, særlig hvis noen elever finner på noe å klage over. Jeg frykter at når denne saken blir kjent, kan det føre til nye represalier. Det har vært fast reaksjonsform fra ledelsen når de mottar en klage på seg. Å legge seg flate, innrømme feil og gi beklagelser var ikke kutyme i denne ‘kristelige’ settingen.

Det kan være et problem med styret på slike privatskoler at de er satt sammen av tidligere elever på skolen. De har lett for å få bli preg av et foreningsstyre som ikke har evnen til å fungere profesjonelt i et foretak slik som intensjonen bør være. Tidligere elever har respekt for rektor slik at han får et for stort handlingsrom. Dette har ført til at ledergruppen på KVT ble rekruttert ut fra kameraderi fra KRF-miljøet. Odd Anders Width ble rekruttert til skolens ledergruppe ut fra disse kriteriene. Han hadde en fartstid i politikken i ulike verv som KRF-politiker. Han har studert samfunnsfag, men hadde ingen undervisningskompetanse i videregående skole da han ble ansatt på KVT. Likevel underviser han i faget. Det virker som at han bruker sin stilling til å fremme sin politiske agenda, blant annet i arbeidet for ‘Israels venner i Norge (IVIN)’. Han har arrangert turer til Israel med KVT-elever.

Odd Anders Width og Jostein Brønstad sine utspill gjorde at mitt arbeidsforhold på skolen ble fullstendig ødelagt. Jostein Brønstad endret adferd etter at han ble rektor og misbrukte sin makt som skoleleder. Etter en langvarig sykmelding sluttet jeg på skolen.

Jeg antar at denne saken kostet skolen en million kroner. Brønstad har tidligere vist liten kontroll med pengebruken. Han brukte fem millioner kroner til å bygge en dagligstue i tilknytning til kantina til tross for at kantina allerede var supplert med et areal fra den tidligere gymnastikksalen som lå vegg i vegg. Nå har skolen revet et auditorium som ble bygget for en tid tilbake for millionbeløp (6 mill ?)  til fordel for et nybygg (20-30 mill ?). Dette til tross for at skolen ikke fikk godkjent en økning av elevgrunnlaget som opprinnelig var begrunnelsen for nybygget. Denne økonomistyringen gjør det utfordrende at skolen ber om kollekt til sitt arbeide på gudstjenester og møter rundt omkring. Ledergruppen dro forut for dette på strategidiskusjon til Brighton i England. Strategidiskusjoner tilfaller vanligvis styrets virksomhet og ikke ledelsen.

Det har vært en upassende praksis på skolen at lærere har fått personalsaker reist mot seg på basis av anonyme elevklager. Personalledere jeg har hatt kontakt med, forteller at anonyme klager er ikke-saker. Ingen lærere på KVT burde få en personalsak reist mot seg på basis av anonyme klager, men det har skjedd hyppig. Dersom en slik sak skal reises mot en lærer, kreves det at motparten står fram i full åpenhet. Ellers må den droppes. Dersom en slik sak reises, er det et krav at man finner løsninger uten at det fører til oppsigelser.

Jeg har gjennom de 24 årene jeg var på KVT aldri opplevd lignende episoder. Jeg har mange gode minner fra gode kolleger og elever på skolen. Det er derfor sårt at arbeidsforholdet etter 24 år ble avsluttet på denne måten.

TILLEGG:

Advokatforeningen opplyser at Nina Sandborg ikke er registrert i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin liste over advokater med aktiv advokatbevilling. I denne saken opptrådte hun likevel som advokat fra Lektorlaget. Hun er nå generalsekretær for Lektorlaget. Det betyr at jeg ikke hadde en legitim advokatbistand fra Lektorlaget. Hun nektet at Lektorlaget kunne finansierte bistand fra en lokal advokat fra Trondheim. Nina Sandborg er heller ikke medlem av Advokatforeningen, og hun kan dermed ikke påklages for brudd på regler for god advokatskikk.

Rektor Jostein Brønstad ble sykmeldt og gikk av som rektor. Odd Anders Width vikarierte som rektor for KVT i sykepermisjonsperioden.

Odd Anders Width har vært sentral politiker i KRF, i korte perioder vært nestleder i KRF, statssekretær og byråd. Før KVT var han noen få år som rektor på Aglo videregående skole. Det fortelles at han var lite tilstede på skolen. Det er også ulike oppfatninger om hans tilstedeværelse som ansatt på KVT der han har vært svært opptatt av å posisjonere seg i ulike verv utenfor skolen. Det sies også at han har brukt KVT som instrument for sin politiske virksomhet.

Advokat Jan Kaare Tapper er stevnet inn for Advokatforeningen for brudd på regler for god advokatskikk for ikke å gjøre rektor oppmerksom på det straffbare forholdet som det er å møte en varslingssak med represalier og for å bistå rektor med å gjennomføre dette. Klagen ble avvist av Advokatforeningens etikkutvalg med eneste begrunnelse at klagefristen på tre år var overskrevet. Dette er anket til Advokatforeningens Disiplinærnemnd. Tapper er der påklaget for ikke å varsle Brønstad om Arbeidsmiljøloven, for å forfatte en avslutningsavtale der det ble krevd at bruddet på Arbeidsmiljøloven skal holdes hemmelig og for ikke å informere Brønstad om at det er brudd på gjeldende regler å tappe dataanlegget for meldinger som blir brukt i en avskjedssak uten at noe av dette har blitt tatt opp av rektor tidligere som betydning for ansettelsesforholdet. Disiplinærnemda henla saken fordi klagefristen på tre år var overskredet. Jeg var ikke kjent med denne klagefristen. Hadde saken blitt meldt før fristen, kunne kanskje saken blitt en annen for Jan Kaare Tapper.

Personalrådets formann, Bente Anne Gro Dahl, som også er personalets kontaktperson i styret, gikk til rektor og spurte om råd da hun ble spurt om bistand som representanten hun skulle være for de ansatte, tydeligvis uvitende om at hun ikke forstod at rektor var motpart i denne saken. Det gjorde hun fordi hun oppfattet ham som ‘profesjonell’. I forbindelse med rektors innspill sa hun at ‘her om vi vise omsorg. Vi må ikke fortelle noen om det som har skjedd’.

Leder for Brattøra bedriftshelsetjeneste, Torgeir Elvsås, var en god støtte fram til tidspunktet for ‘avklaringmøtet på KVT. Han var også til stede på møtet, men grep aldri inn og gjorde oppmerksom på ulovligheten av represalie for varsel om kritikkverdige forhold. Etter møtet kom han bort til meg og ba oss innstendig ikke å fortelle noen i personalet forøvrig om det som hadde foregått, da de ville ha negative konsekvenser for arbeidsmiljøet på skolen. Når han fikk valget om å ta parti i arbeidsmiljøspørsmål, valgte han å støtte KVT og dens ledelse som den gode kunden skole var for bedriftshelsetjenesten framfor å varsle om gjeldende regler, lovverk og forskrifter om arbeidsmiljø. Senere ble Odd Anders Width medlem i styret i Brattøra Bedriftshelsetjeneste.

Skrevet i Samfunn og politikk, Skole | Legg igjen en kommentar

kvantumdatamaskiner erobrer verden

En kvantumdatamaskin med én chip erstatter verdens største datamaskin med 3.1 millioner prosessorkjerner

En ny generasjon datamaskiner, basert på kvantefysikk, er i ferd med å bli realisert i ulike forskningsmiljø. Dette regnes som en helt ny revolusjon for informasjonsbehandling og som åpner for helt nye muligheter for tung databehandling som ikke har vært mulig tidligere.

Tradisjonelle datamaskiner øker ytelsen ved å øke antall prosessorkjerner slik at de kan utføre parallell prosessering. Verdens største datamaskin er kinesisk[1]. Den henter Tianhe-2 og har en ytelse på opp til 54,0 petaflops per sekund. Det er dobbelt så rask som verdens nest raskeste maskin, Titan i USA. En vanlig PC takler fire til ti flops per sekund. Tianhe-2 har 3.1 millioner prosessorkjerner fordelt på 80 000 prosessorer av type Intel Xeon og Zeon Phi.

Dersom tradisjonelle, klassiske datamaskiner skal doble kapasiteten, må antall prosessorer dobles. Det blir en svært kostbar investering.

Kvantumdatamaskiner fungerer på en helt annen måte.

Superposisjon

Den bruker ikke bits som kan være 0 eller 1. Kvantumdatamaskiner bruker qubits, eller Quantum bits. De har ikke verden enten 0 eller 1 som vanlige klassiske datamaskiner, men kan ha begge verdiene samtidig! Den kan også ha alle mulige verdier mellom 0 og 1.

Vi kan vise dette med en mynt. Den har verdien krone på den ene siden og mynt på den andre. Når vi kaster den og lander, kan vi lese av verdien, enten mynt eller krone. Men så lenge den er i lufta etter at vi har kastet den opp, har den både verdien mynt og krone. Den har jo med seg begge sider av mynten sålenge den roterer i lufta. Det er først etter at den har landet at vi kan lese av om den er mynt eller krone.

Dette er et bilde av hva som skjer med et qubits. Så lenge mynten er i lufta før den blir avlest, svarer den til en qubit som er i superposisjon. Den inntar både 0 og 1, som tilsvarer mynt og krone på mynten. I tillegg vil vinkelen mynten har til enhver tid mot bakkeplanet gi informasjon om den. Når mynten har landet, kan vi lese av verdien mynt eller krone. Da har de superposisjonene den hadde mens den var i lufta, kollapset til en av to mulige verdier 0 eller 1, mynt eller krone. Avlesning er destruktiv av myntens superposisjon mens den var i lufta.

En qubit kan illustreres matematisk med en vektor. Den har alltid lengden 1, men kan peke i ulike retninger mot sirkelperiferien i enhetssirkelen. Når den peker opp, definerer vi det som at den har verdien 1. Peker den til høyre, definerer vi det som at den har verdien 0.

Men vektoren kan også ha andre posisjoner på enhetssirkelen, slik som figuren her viser. Da har den en komponent både i y-retning, som viser 1-verdien, og en komponent mot x-aksen, som viser 0-veriden. Slik har qubit-vektoren både en 1-verdi og en 0-verdi, altså begge verdiene samtidig. Egentlig har vektoren komponenter i de to retningene. Når vektoren beveger seg langs sirkelperiferien, sier vi at den er i en superposisjon. X-verdien og y-verdien angir sannsynligheten for at den kollapser med verdien 0 eller 1 når den blir avlest.

Men dette er bare første kvadrant av enhetssirkelen. Vi kan også tenke oss av vektoren fortsetter å bevege seg langs sirkelperiferien i de andre kvadrantene. Da kan vi få andre verdier for komponentene i tillegg av hva vi får i første kvadrant. Slik vil en qubit i en superposisjon innta mange ulike verdier, og ikke bar én. Qubits kan derfor betraktes som et komplekst vektor, som består av en x-verdi og en y-verdi, og som også kan innta negative verdier. Lengden av qubitvektoren er fortsatt alltid lik 1.

Tilstanden av en qubit kan vises som Diracs vektornotasjon enten som | 0 > eller | 1 >, som svarer til x- og y-verdiene i vektorene [1 0] eller [0 1], som vist i figuren til venstre. Dette er avleste verdier fra qubit-en. Avlesningen fører til at qubiten kollapser til enten verdien 0 eller 1 med sannsynligheter som vektorkomponentene viser.

Men før avlesningen kan qubiten være i superposisjoner på hvilket som helst punkt på hele enhetssirkelen.

Det er mulig å påvirke qubiten med en gate-funksjon som endrer tilstanden til den. Det gjøres med interferens av mikrobølgepulser. Det svarer til de operasjoner vi gjør med bits i vanlige datamaskiner der vi kan foreta operasjoner med flere bits ved hjelp av and- , or- eller not-porter (gates) Tilsvarende kan man gjøre tilsvarende operasjoner med qubits ved å utføre ulike gate-funksjoner. Da endres verdien på qubiten til nye resultater som vi er interessert i, siden utfallet er en sannsynlighetsfordeling for ulike utfall. Men dersom vi gjør dette flere ganger med de samme gate-funksjonene, vil vi få ulike resultat. Vi utfører da operasjonen 100 ganger og ser hvilken fordeling resultatet har på de fire mulige tilstandene qubiten ender opp med når vi til slutt leser av verdien på qubiten. Da kollapser den til verdien 0 eller 1.

Dersom vi har to qubits, har de 4 grunntilstander som vist her. Dersom vi behandler dette med en quantum gate, endres tilstanden til qubiten til en ny superposisjon med en sannsynlighetsfordeling på 50% for 0 og 50% sannsynlighet for å få 1 dersom vi leser av verdien av qubiten. Dette er resultater vi kjenner fra kvantefysikken der man er interessert i sannsynlighet for tilstander og posisjoner for partikler. Utregningene i kvantemaskiner gjentas flere ganger (f.eks. 100 ganger) slik at vi får resultater som gir en sannsynlighetsfordeling over utfallene. Slik som kvantefysikken  opererer med sannsynlighetsfordelinger, vil også en kvantemaskin gjøre det. Det vil derfor være andre oppgave en kvantemaskin kan brukes til enn vanlige klassiske maskiner basert på binære bits.

Men med to qubits kan begge qubitsene innta superposisjoner mellom 0 og 1. Dette tilsvarer verdier på en hel kuleflate i romdimensjonen i stedet for en sirkelflate på et flateplan. Det betyr også at hver qubit kan innta verdier uavhengige av hverandre.

Siden qubitsen kan innta verdien 0 og 1 samtidig – som man oppnår ved terperatur ved det absolutte nullpunktet i superledere, –  kan man på den måten oppnå parallellprosessering i hver qubit. Legger man til flere qubits, vil parallellprosesseringsevne øke med det dobbelte. To qubits vil da kunne prosessere 4 prosesser samtidig.  Dimensjonsutfallet vil dobles for hver qubit som legges til. Antall parallelle prosesser som utføres blir 2n der n er antall qubits maskinen har.

Kjernen i en standardmaskin med to bits kan bare vise en verdi av fire mulige kombinasjoner i gangen. En kvantumsmaskin med to bit vil behandle fire prosesser samtidig.

Dersom man skal øke parallellprosesseringsevne i dagens ordinære superdatamaskiner, vil hele maskinparken måtte dobles, noe som fører til store investeringer. I en kvantemaskin vil prosesseringsevnen dobles med kun å øke antall qubits i den samme ene prosessoren med en enkel qubits! Man regner at en kvantumdatamaskin med en enkelt prosessor med 50 qubits vil gi samme ytelse som dagens superdatamaskin i Kina, Sunway TaihuLight. Den har en ytelse på 93 teraflops, har 10,5 millioner prosessorkjerner fordelt på 40.960 noder. Den utfører 93 000 billioner kalkulasjoner per sekund og kostet 273 millioner dollars.

Entangelment

Et annet merkelig fenomen i kvantefysikken er entangelment.[2]

Det viser seg at to eller flere partikler kan opptre korrelert. Elektroner kan rotere – ha spinn – i en retning om en akse som peker i en bestemt retning, for eksempel oppover. Et annet elektron som danner et korrelert par med det første, kan ha spinn nedover. Når spinnretningen i det elektronet skifter fra oppover til nedover, vil det andre automatisk endre retning som det motsatte av det første. Det merkelige er at dette skjer også når elektronparet er separert fra hverandre over svært store avstander. Om det ene elektronet er i Amerika og det andre i Asia, vil elektronparet endre seg kontant som det motsatte av hverandre. Det virker som at rommet ikke har betydning i dette fenomenet. Fysikerne kaller dette entangelmentkorrelasjon mellom to partikler for wormhull. Det forskes intens på dette for tiden, for det er fortsatt mye i denne delen av kvantefysikken som ikke er forstått. Slike elektronpar kan dannes samtidig fra energi (E=mc2) der to elektroner dannes med motsatt spinn slik at de i sum opphever hverandre.

Dette kan  brukes i kvantummaskiner. I superledere som er avkjølt ned til det absolutte nullpunkt for å hindre termisk støy, kan elektroner bevege seg i begge retninger samtidig i superledere. Qubits kan da bli entangulært med hverandre ved hjelp av mikrobølgepulser med gitt energi og frekvens (resonansfrekvenser) Dette kan endre tilstanden til qubitsene uten at de kollapser.

Det er Ikke bare elektroner som kan danne entangulærte par med hverandre. En qubit kan være også andre partikler og danne et entangulært par med et annet qubit. Endringer i det ene qubitet vil automatisk endre det andre qubitet. Dette skjer uten at det er noen form for fysisk kontakt mellom qubitene.

Men når de entangulære partikler avleses, vil hele det entangulære systemet forstyrres og kollapse.

Qubits som er entangulært til hverandre, og dette kan skape parallellprosessering. Antall parallellprosesser som kan utføres, dobles ikke med antall qubits som entanguleres med hverandre, men økes med en faktor på  2n!  I en superdatamaskin er det maksimale antall parallell-prosesser som kan utføres, proporsjonal med antall kjerner (2n).

Parallellprosessering

En kvantummaskin utfører ikke de enkelte operasjoner sekvensielt, som vanlige maskiner gjør. Den behandler flere operasjoner samtidig, parallelt i få trinn. Det betyr at en kvantummaskin med kun én chip utfører operasjonene mye raskere enn verdens største superdatamaskin. Maskinen i Kina kan erstattes med en kvantummaskin med én prosessorchip som er i størrelser fra 50 qubits.

Dersom en standardmaskin skal øke prosessorkapasiteten sin til det dobbelte, må maskinparken dobles i antall enheter. I en kvantumsmaskin får man den samme kapasitetsøkningen bare med å øke antall qubits med én! Da dobles parallellkapasiteten i maskinen. Kapasitetsøkningen i parallellbehandlingen i kvantumsmaskiner økes eksponentielt med antall qubits i kjernen etter formelen 2n der n er antall qubits. Den samme formelen for antall parallellbehandlinger i konvensjonelle maskiner er 2n der n er antall prosessorkjerner i anlegget.

Dersom qubit-tallet øker til flere tusen i en kvantemaskin, vil man kunne utføre databehandling langt ut over det som hittil har vært betraktet som mulig.

Dersom vi utfører slike quantum gate-operasjoner på flere qubits, kan dette vises matematisk ved hjelp av matriseoperatører.

Qubits kan være ulike typer objekter, men ofte brukes elektroner som informasjonsbærer i qubits. De kan være laget av superledere bygget av aluminium og silikon og fungerer kun ved det absolutte nullpunkt på -273 grader Celsius (nær 0 grader Kelvin).  De inntar tilstander som kalles spinns som forteller hvilken retning elektronet er orientert, Det kan enten være orientert oppover (spin up) eller nedover (spin down). Hvilken tilstand av de to mulighetene som tilslutt blir lest, blir uttrykt med en sannsynlighetsfordeling.


Dersom to qubits (elektroner) opererer samtidig, kan hver innta to ulike tilstander. I entangulær kombinasjon kan to qubits innta 2 x 2 = 4 ulike tilstander. To qubits kan derfor innta fire parallelle operasjoner.

Støy og feilproblemer

Ulempen med kvantummaskiner, er at de lider av store støy- og feilrateproblemer. Siden man operer med de minste partikler som fotoner og elektroner, er de svært følsomme for påvirkning utenfra. En av tiltakene for å hindre slik støy, er å bringe den termiske støyen ned til et minimum. Det gjøres ved å kjøle ned systemet til det absolutte nullpunkt. Da kan man bruke superledere der elektroner kan gå begge veier samtidig, som gjenspeiler qubitens superposisjon. Andre fysiske tiltak er å skjerme mot all form for elektromagnetisk påvirkning ved å skjerme utstyret.

En metode for å korrigere feil i qubits, er å bruke redundans, det vil si å kopiere informasjoner fra qubits til andre qubits. Men slik kopiering er kvantefysisk umulig. Det vil ødelegge qubiten. Redundans kan oppnås derfor på en annen måte, ved å utnytte entanguleringsegenskapen til qubitene. Flere qubiter kan være entangulerte med hverandre. Informasjonen er da lagret i flere qubiten som danner en gruppe. Informasjonen lagres da ikke i den enkelte qubit, men i alle qubitene i gruppen i fellesskap. En logisk qubit kan bestå av flere fysiske qubits som er entangulerte, det vil si korrelert mot hverandre. Da oppnår man en redundans som sikrer informasjonen i qubitene. Når en maskin har mange fysiske qubits, vil ikke det vise hvor kraftig maskinen er siden mange qubits kan danne en enkel logisk qubit som brukes i informasjonsbehandlingen. Det er antall logiske qubits som gir et bilde av slagkraften til maskinen. I tillegg vil programvare feilretter informasjonen, er også sentralt for å sikre riktige resultater. Feilrettingsoppgaver i programvare har en sentral plass i denne sammenhengen.

Bruksområder

Siden disse maskinene baserer seg å kvantefysiske prinsipper, kan de kun brukes til statistiske beregninger, slik som kvantefysikken også baserer seg på statistiske forhold. Maskinene åpner for en helt ny type databehandling som tidligere ikke har vært mulig, selv med superdatamaskiner. Man regner at en kvantemaskin med 50 logiske qubits erstatter verdens største datamaskin i dag, Maskiner som skaleres ut over dette, vil løse oppgaver som tidligere har vært umulig å løse med konvensjonelle maskiner. Bruksområder som nevnes, er løsing  og behandling av krypteringsnøkler (RSA-sertifikater), simulering for utvikling av medisiner og utforsking av kjemiske og biologiske emner, utvikling av nye materialer. I maskinlæring, det vil si maskiner som selv er i stand til å lære hvordan de skal fungere, som blant annet kan brukes i autonome, selvkjørende biler. Kvantummaskiner kan også brukes til å løse finansiele og miljømessige oppgaver.

Bekymringen er at disse maskinene kan overgå den menneskelige intelligens og hjerne og dermed erstatte mennesket. En konspirasjonshistorie er at dersom det amerikanske forsvaret styres av slike kvantummaskiner, kan maskinene finne ut at mennesket selv er statens farligste fiende. Autonome forsvarssystemer vil dermed aktiviseres for å destruere alle mennesker, siden de oppfattes som trussel mot forsvarsmakten.

Mange aktører

Det er mange aktører, både universitetsmiljøer og store firma, som engasjerer seg på dette feltet. Ledende er universiteter i USA, Canada, Storbritannia, Nederland, Danmark og Australia. Ledende kommersielle selskaper er IBM, Google, Intel, Microsoft, det kanadiske selskapet D-Wave og offentlige amerikanske organisasjoner som NASA CIA , NSA og forsvarsindustrien.

D-Wave

Er et canadisk selskap som holder til i Vancouver, men stort sett med personell fra USA. Det ble dannet i 1999. De er verdens første kommersielle operatør for kvantumdatamaskiner. Blant kundene er Lockheed Martin, Google, NASA, USC, USRA, Los Alamos National Laboratory, Oak Ridge National Laboratory, Volkswagen, og mange andre. I dag har D-Wave to kvantumdatamaskiner, hver med 512 qubits prosessorkjerner. Den brukes av NASA, Google, og en rekke andre store amerikanske bedrifter. Blant annet er det utført simuleringer for F-35-flyet på denne maskinen. D-Wave har solgt en kvantumdatamaskin til Google og NASA.

I 2010 introdusertes den første maskinen,  D-Wave One™ quantum computer.
I 1013 kom 12-qubit D-Wave Two™ system.
I 2015 kom 1000+ qubit D-Wave 2X™.
I 2017 kom D-Wave 2000Q™ system med 2000 qubits.

Det har vært en del diskusjon i miljøet om dette virkelig er kvantumdatamaskiner. Disse maskinene bruker mer optimaliseringsalgoritmer i sine beregninger enn å utføre kvantumsbehandlig slik de andre aktørene gjør. Det store antall qubits  i disse maskinene kan være fysiske qubits der flere qubits korreleres sammen i entangulerte grupper som danner logiske qubits.

Selskapet har tatt ut over 100 patenter.

Intel

Intel annonsert i 2018 sin 49 qubit chip[3] etter først å ha introdusert en 17-bit chip to måneder tidligere.

Intel har også forsket på spinn elektron qubits som alternativ til superledende qubits. Det har et  større skaleringspotensiale.

Intel har også utviklet en nevromorf chip, som bygger på de samme prinsipper som hjernen er bygget opp av. De kan brukes i smarte overvåkningskamera og selvgående biler.[4]

Microsoft

Microsoft satser på sin egen topologisk-utviklede qubits som de mener er markedets mest stabile og feilfrie qubits[5]  siden de er mindre følsomme for støy. Den baserer seg på Michael Freedmans matematiske modeller for matematisk topologiteori.  Dette er metoder for å omdanne et objekt ved hjelp av et sett funksjoner uten at informasjonsverdien tapes.  Dette er utgangspunktet for utviklingen av topologiske qubits som Microsoft hevder er mer robuste, feilfrie og skalerbare enn konkurrerende løsninger, blant annet ved at logiske qubits består av færre fysiske qubits. Microsoft knytter dette arbeidet sammen med utvikling av spesialtilpasset programvare for kvantumsmaskiner.

Microsoft tilbyr et utviklingsverktøy[6], Quantum Development Kit (QDK). Dette kan brukes på Windows10, Linux og MaxOS ved hjelp av programspråket Q#, som bruker Visual Studio som plattform. Programmene krever nesten 30GB diskplass for programmene og må kjøres på 64bits maskiner. Her kan man lage qubits-programmer som kan simuleres på standardmaskiner og som også kan kjøres på kvantumsmaskiner senere når de blir tilgjengelige.

Microsoft samarbeider mer miljøer i USA (Redmond, Santa Barbara, Lafayette), København, Nederland (Delft) og Sydney.

IBM

IBM bruker superledende transmon qubits[7]. Brukere kan få tilgang til en 5-qubits maskin gjennom IBM Cloud ved hjelp av et Python brukersnitt (API) og et programutviklingssnitt (SDK) for å eksperimentere med kvantummaskiner[8]. I 2017 ble det også mulig å bruke en 16-qubits maskin.

Google

I mars 2018 annonserte Google[9] at de har en 72 bits kvantemaskin-chip. Men Google sier at de trenger mer testing før den kan brukes. Google har et åpenbart behov for å behandle store datamengder, der en kvantummaskin kan gjøre en god nytte, men foreløpig er maskinen brukt kun til forskning og utvikling.
Google har kjøpt en maskin fra D-Wave.

Rigetti

Dette firmaet ble dannet i 2013 av  Chad Rigetti, en fysiker som arbeidet opprinnelig hos IBM. Det er California-basert og lager qubits chips med tilhørende utviklingsmiljø. Selskapet tilbyr tilgang til en 36 bits kvantumsmaskin gjennom skyen Forest der utviklere kan bruke programmeringsspråket Quil.[10]

University of New South Wales (UNSW) Australia

UNSW-ingeniører har utviklet en helt ny arkitektur for kvantedatabehandling basert på hva de kaller «flip-flop qubits» som lover å gjøre den endelige storskala produksjonen av kvantemaskiner mye billigere og enklere. De baserer seg på å injisere fosforatomer i silisium-materiale som interaktiviserer med elektroner som kan utføre kvantedata-behandling . Dette åpner for en letter skalering av qubits i kvantedatamaskiner, basert på silisum-teknologi som allerede benyttes i datamaskiner. Sentralt i dette arbeidet er professor Michelle Simmons. De har også forsket mye på foton-qubits. [11]

Referanser:

    1. http://www.bbc.com/news/technology-36575947
    1. https://en.wikipedia.org/wiki/Quantum_entanglement
    1. https://newsroom.intel.com/news/future-quantum-computing-counted-qubits/
    1. https://newsroom.intel.com/news/intel-advances-quantum-neuromorphic-computing-research/
    1. https://www.microsoft.com/en-us/quantum/
    1. https://marketplace.visualstudio.com/items?itemName=quantum.DevKit
    1. https://en.wikipedia.org/wiki/IBM_Quantum_Experience
    1. https://quantumexperience.ng.bluemix.net/qx/experience
    1. https://www.technologyreview.com/s/610274/google-thinks-its-close-to-quantum-supremacy-heres-what-that-really-means/
    1. https://www.rigetti.com/  
  1. >https://www.youtube.com/watch?v=QpLeWXEGiUc  ,
    https://www.youtube.com/watch?v=9blfVmrfruE&t=7s ,
    http://www.cqc2t.org/ 
  2. https://www.youtube.com/watch?v=CeuIop_j2bI 
Skrevet i Samfunn og politikk, Teknologi, Vitenskap | Legg igjen en kommentar