Filmen The Passion of the Christ gav meg en grøsser jeg sent vil glemme. Jeg vet ikke om dere har sett filmen, med jeg gikk halvveis før korsfestelsen skulle begynne. Noe mer grusom film, full av vold, tortur og sadisme, har jeg aldri sett. Jeg må si meg enig med Stålsett som ikke vil anbefale filmen for de de var glad i. Men alle som ser filmen, vil få medlidenhet for Jesus der kan uskyldig blir plaget, fint og dømt. Noe annet ville være utenkelig der vi sitter på tilskuerplass i salen. Dersom du ikke hadde det, ville du være gal, sykelig sadist eller noe sånt. Men jeg er ikke så sikker på hva jeg ville ha gjort hvis jeg selv var en av mengden foran rådsplassen i Jerusalem ide dager. Ville jeg da ha følt den samme medfølelsen for Jesus, eller ville også jeg være en del av mobben som ropte ’Korsfest korsfest’ Det er så lett å la se rive med av den alminnelige mening om ting, enten det er i kinosalen eller på rådsplassen, i kirkerommet eller på bedehuslokalet, eller hvor det skulle være. Dette slo seg spesielt med undring da jeg hørte Gunnar Prestegård prise filmen. Gjorde han det for de han måtte gjøre det fordi andre konservative teologer her til lands og i USA gjorde det? Eller var det fordi Jonny Olsen om til tro og bekjente sine bombeaksjoner mot Blitzhuset etter at han hadde sett filmen? Er det slik at målet helliger midlet? Når man hører at noen blir frelst av en slik film så er det riktig at man skal gå god for den?
Uansett hva man mener om dette, er det vanskelig å ikke la seg rive med av den alminnelige oppfatning som finnes rundt en når en skal ta et standpunkt. Og dette er skremmende.
Et annet forhold er fokusering på synd, djevelen og helvete. Jeg besøkte nylig en ledende kristen i bedehusmiljøet på Vestlandet. Jeg ble forskrekket av at han leste en bok som fortalte om et menneske som angivelig av en kristi disippel der Jesus hadde ført han 40 ganger i Helvete for å se hvordan det var der. Dette er vranglære!. Jesus fører oss aldri i Helvete, selv om det bare er for å vise oss hvordan det er der. Filmen malte ut i det vide og brede de lidelsene Jesus hadde i påska. Barneansikt ble fordreid til djevelansikter der de plaget Judas og Jesus. En annen spekulativ side ved filmen. Jeg skulle ønske at du som kristen kunne legge bort alt dette djevel og helvetespratet etter at du blir frelst. Det er ikke noe poeng å male det ut. Du trenger ikke vite dybden av hva d er frelst fra. Poenget er at du vet hva du er frelst til. Det er det evangeliet handler om. Og det er det vi skal leve i. Ingen må skremmes til Guds rike ved å true man hva som skjer i helvete dersom man ikke vender om. Jeg synes det er for mye helvetesprat, djevelprat og syndprat i mange kristne miljø. La oss heller snakke om Jesus som Herre, himmelen og det nye livet!!!
I apostelgjerningene fortelles det om pinsen og den første menighet hvordan Guds kraft og Den Hellige Ånd kan virke på den oppfatning folk kan få.
Ap gj. 2, 36 – 42
I dag, da det er så vanskelig å finne de riktige standpunktene, er det viktigere enn noen gang å søke til Guds Ord, til kilden til kunnskapen for vår frelse. Å finne og få del i Sannheten blir et mirakel. Det miraklet kommer direkte fra Gud slik vi hører om det her. I Guds Ord er en kraft til bekjennelse av synd, til tilgivelse og til et nytt liv.
Bønn. Herre, lær oss å se de rette perspektivene på ting. Lær oss å finne evangeliet og leve i det, framfor å leve i alt det som er vondt, som er plagsomt. Så takker jeg deg for underet i golgataverket, at jeg har fått lov til å velge deg som Herre og mester. Hvordan det har gått til, at jeg ikke var blant de som ropte korsfest, korsfest, men at jeg fikk budskapet i ettertid når vi vet at du stod opp og overvandt døden, er et under. Jeg takker for dette underet. Amen.
18.04.2006 Skule Sørmo