Jeg bruker makt, jeg ønsker ingen dialog!

Eks-KVT-rektor svarte varsel om kritikkverdige forhold med represalier. Varslingssak omdefinert til personalsak med krav om oppsigelse.

Tidligere KVT-rektor Jostein Brønstad kalte inn til avklaringsmøte etter at varsel ble gitt til verneombudet om at administrasjonsleder Odd Anders Width opptrådte svært krenkende i et møte der han hadde mottatt en elevklage. Brevet fra elevene som ble forelagt, var anonymt. Innholdet bar preg av misforståelser og feilaktige påstander. Blant annet stod det at læreren ikke var forberedt til øktene.

Som svar på dette ble Width forklart at hver økt i matematikkfaget S1 ble forberedt i 2-5 timer. I øktene fikk elevene fire oppgaver som de kunne levere inn. Innleveringen var frivillig, men de fleste elevene leverte, og alle fikk rettet dem til neste økt. Da fikk de tilbake løsningsforslag til oppgavene sammen med rettingene. Når elevene jobbet med oppgavene i øktene og stod fast i å løse dem, fikk de et øyeblikk se på løsningsforslaget for å komme videre. Slik var det mulig å hjelpe alle 31 elevene i kurset. De som krevde ytterligere forklaring, fikk da anledning til dette, siden de andre elevene nøyde seg bare å ta en titt på løsningsforslagene for å komme videre. Dette medførte en vesentlig arbeidsmengde for læreren. Alle elevene fikk med dette personlig oppfølging etter hver eneste økt i faget. Elevene var i årevis fornøyde med dette som gav gode resultater.

Likevel påstod elevene i brevet at læreren var uforberedt til timene.

Da Width ble spurt om hvem han trodde på når det gjaldt dette klagepunktet, elevene eller læreren, svarte Width at han trodde på elevene.

Det anonyme klagebrevet hadde lite konsistens og virket meningsløs, så det måtte være andre grunner til Widths voldsomme utspill. Width fortalte at det var hemmelig hvem som stod bak klagene og hva andre grunner til klagene egentlig dreide seg om.

Temperaturen under møtet ble høy. Jeg bad om time-out. Width beklaget temperamentet. Men det ble snart avsluttet da Width fortsatte trakasseringer om at jeg ikke hadde møtt opp på kollegaveiledningsprogrammet, ikke gått «Skolevandring» og ikke møtt opp på andre møter på skolen. Alt dette var påstander som alle var fullstendige falske og ukorrekte. Jeg møtte opp på alle pålagte møter og programmer jeg var forpliktet til med unntak av  2-3 møter i realfagsseksjonen.

Jeg ble øyeblikkelig sykmeldt. Varsel ble sendt til AMU og verneombud om trakasserende og krenkende adferd.

Width ringte og sendte meldinger flere ganger den påfølgende uken mens jeg var sykmeldt. Han opptrådde svært truende og krenkende. Over telefonen påstod han at jeg ikke hadde fulgt opp et vedtak fra styret i 2005. Dette forholdet var et brev fra rektor den gang, Leiv Elvestad, om at han ønsket arbeidsforholdet avsluttet. Dette var en represalie etter et varsel som ble gitt om kritikkverdige forhold på skolen som dreide seg om manglende kommunikasjon og hemmelige elevklager lærerne ble nektet innsyn i.

Det er straffbart ifølge arbeidsmiljøloven å møte slike varsler med represalier, og hele saken ble den gang avvist. Men det førte til at pedagogisk leder Sverre Olsen fortalte at ledergruppen hadde blitt enige om at jeg skulle isoleres. Jeg fikk gjennom bedriftshelsetjenenesten arrangert flere møter med Elvestad og eksterne veiledere om bedring av arbeidsmiljøet etter hans innspill i 2005, men uten at det førte til noe. Da jeg ba Utdanningsforbundet om advokatbistand, nektet kretssekretær Strickert. I stedet tilbød de bistand til Elvestad – motparten i saken – fordi skoleledere også var medlemmer i Utdanningsforbundet. Jeg avviklet straks medlemskapet i Utdanningsforbundet og gikk over til Lektorlaget.

Etter ei uke innkalte rektor Jostein Brønstad til avklaringsmøte etter at varslingen om Width ble gitt. Til stede var Brønstad, Width, leder for Brattøra Bedriftshelsetjeneste, Per Jostein Stavnebrekk som tillitsvalgt fra Lektorlaget og meg. Han omdefinerte varslingssaken som jeg trodde møtet skulle handel om, til en personalsak og krevde at arbeidsforholdet avsluttes. Han åpnet møtet med å erklære at ‘Jeg bruker makt, jeg ønsker ingen dialog’. Han gjorde det klart at han ikke ønsket noen form for kritikk. Reaksjonen var på levert varsel til verneombud og AMU om Odd Anders Width. Width førte et ‘referat’ fra møtet. Ingen av punktene over fra møtet var tatt med. Det var et rent forsvarsskrift for ham selv og for Brønstad. I utgangspunktet var han jo inhabil for å føre et slikt referat siden saksforholdet gjaldt ham selv. De tilstedeværende – unntatt meg selv – signerte ‘referatet’.

Jeg var totalt uforberedt på dette.

Dette var midt i sykemeldingsperioden. Jeg var ikke forberedt på at dette møtet skulle dreie seg om en avskjedssak. Jeg trodde at varslet førte til et avklaringsmøte om de kritikkverdige forhold som var blitt meldt til verneombudet og AMU (Arbeidsmiljøutvalget).

Det er vanlig at det blir gitt varsler om kritikkverdige forhold om en ansatt før han blir oppsagt. Han har krav på en eller flere skriftlige varsler om slike forhold.  Det har aldri vært tema for meg i løpet av de 24 årene jeg arbeidet på skolen. Et unntak var saken fra 2005, men denne var en represaliesak etter en varsling også, som er ulovlig og straffbart etter Arbeidsmiljøloven.

Lektorlagets advokat Nina Sanborg ble koblet inn og tok saken.

Men hun nektet for at dette var en varslingssak.  Hun tok overhode ikke hensyn til hva jeg opplevde og hvilke synspunkter jeg hadde. I stedet tok hun kontakt med rektor og spurte om begrunnelse for en oppsigelsessak. Brødstad selv innså at dette var en varslingssak. Ellers hadde han ikke sagt at han omdefinerte den til en personalsak.

Jeg ble orientert av Arbeidstilsynet om Arbeidsmiljølovens paragrafer 2A-1 og 2A-2 som sier at det er forbudt for arbeidsgiver å møte varslingssaker med represalier. Dette gjelder også psykosomatiske forhold på arbeidsplassen, som trakasserende og krenkende adferd.

Lektorlagets jurist kjente ikke til dette.  Hun sa hun måtte lese seg opp på loven. Det var underlig at en fagforeningsjurist ikke kjente til slike vesentlige punkt i Arbeidsmiljøloven.

Jostein Brønstad svarte på henvendelsen fra Lektorlaget med å tappe all elektronisk kommunikasjon jeg har hatt på skolen i form av e-post og gjennom It’s Learning (læringsplattform) gjennom en årrekke. Det ble en massiv dokumentasjon som inkluderte all kommunikasjon jeg har hatt gjennom disse mediene med kolleger, elever og ledelse.

Dette var en regulær yrkesaktiv kommunikasjon som aldri tidligere hatt betydning for ansettelsesforholdet på skolen. Det har aldri vært gitt advarsler av noen slag om dette gjennom alle disse årene. Det har heller ikke vært tema på medarbeidersamtaler. Lektorlaget ble fortalt dette.

Til tross for dette begynte juristen i Lektorlaget å gå gjennom alle punktene fra Jostein Brønstad. Hun burde selvsagt som god bistandsadvokat straks heller ha orientert Brønstad om Arbeidsmiljøloven og at den tappede kommunikasjonen var irrelevant i saken. At slik tapping skjedde, burde blitt påpekt som kritikkverdig. Gjennomgangen var meget ubehagelig. Hun var svært nedlatende og tidvis krenkende. Jeg følte at juristen hadde et stort behov for faglig markering og var lite villig til å fremme saken slik jeg ønsket med vektlegging av mine synspunkter.

Det endte med et møte der Lektorlagets jurist møtte Width, Brønstad og KVT advokat Jan Kaare Tapper. Lektorlaget opptrådte svært passivt på møtet. Der ble det forelagt et forslag til avtale om avslutning av arbeidsforholdet med en årslønn som kompensasjon. Jeg måtte undertegne at avtalen skulle være hemmelig. Hensikten med dette slik jeg opplevde det, var at avtalen skulle dekke over informasjon om straffbare forhold som rektor Brønstad og administrasjonsleder Width hadde gjort seg skyldig i. Det er også underlig at Tapper ikke orienterte rektor – ut fra god advokatskikk – om de forbudte og dermed straffbare forhold i saken. En mulighet var at Tapper aldri ble orientert om at dette var en varslingssak. Dette øker kritikken mot Brønstad ytterligere. Det er kritikkverdig at det kreves slikt hemmelighold. Både Width og Brønstad deltar i det offentlig rom i form av sine stillinger og i sine politiske virksomheter som KRF-politikere. Det bør derfor være fullstendig åpenhet om varslingssaker som blir gitt om dem på KVT.

Jeg nektet å akseptere avtalen. Det var spesielt hemmeligholdet jeg ikke kunne godta. Men Lektorlaget ved Sanborg nektet å ta hensyn nok en gang til mine synspunkter og ønsker. Hun mente at avtalen var en standardavtale for slike tilfeller og måtte aksepteres.

Jeg sendte et varsel om kritikkverdige forhold om denne behandlingen til styret for KVT. Styret tok ikke opp varslet og henviste til forslaget for avtale som forelå. Heller ikke verneombud eller Arbeidsmiljøutvalget på skolen viste handlingskraft slik det fortutsettes. Det var svært sparsommelig med støtte fra kolleger på skolen. Jeg fikk inntrykk av at det var en fryktkultur på skolen hos de ansatte der de var redde for sine egne stillinger dersom de sa sin mening og støtter opp om kolleger som rammes på denne måten. Hemmeligholdet gjorde at de fleste heller ikke visste noe om hva som skjedde.

Ledergruppen har gjennom årene ikke hatt lett for å innrømme og beklage feil. De har imidlertid hatt lett for å klandre ansatte for ulike forhold, særlig hvis noen elever finner på noe å klage over. Jeg frykter at når denne saken blir kjent, kan det føre til nye represalier. Det har vært fast reaksjonsform fra ledelsen når de mottar en klage på seg. Å legge seg flate, innrømme feil og gi beklagelser var ikke kutyme i denne ‘kristelige’ settingen.

Det kan være et problem med styret på slike privatskoler at de er satt sammen av tidligere elever på skolen. De har lett for å få bli preg av et foreningsstyre som ikke har evnen til å fungere profesjonelt i et foretak slik som intensjonen bør være. Tidligere elever har respekt for rektor slik at han får et for stort handlingsrom. Dette har ført til at ledergruppen på KVT ble rekruttert ut fra kameraderi fra KRF-miljøet. Odd Anders Width ble rekruttert til skolens ledergruppe ut fra disse kriteriene. Han hadde en fartstid i politikken i ulike verv som KRF-politiker. Han har studert samfunnsfag, men hadde ingen undervisningskompetanse i videregående skole da han ble ansatt på KVT. Likevel underviser han i faget. Det virker som at han bruker sin stilling til å fremme sin politiske agenda, blant annet i arbeidet for ‘Israels venner i Norge (IVIN)’. Han har arrangert turer til Israel med KVT-elever.

Odd Anders Width og Jostein Brønstad sine utspill gjorde at mitt arbeidsforhold på skolen ble fullstendig ødelagt. Jostein Brønstad endret adferd etter at han ble rektor og misbrukte sin makt som skoleleder. Etter en langvarig sykmelding sluttet jeg på skolen.

Jeg antar at denne saken kostet skolen en million kroner. Brønstad har tidligere vist liten kontroll med pengebruken. Han brukte fem millioner kroner til å bygge en dagligstue i tilknytning til kantina til tross for at kantina allerede var supplert med et areal fra den tidligere gymnastikksalen som lå vegg i vegg. Nå har skolen revet et auditorium som ble bygget for en tid tilbake for millionbeløp (6 mill ?)  til fordel for et nybygg (20-30 mill ?). Dette til tross for at skolen ikke fikk godkjent en økning av elevgrunnlaget som opprinnelig var begrunnelsen for nybygget. Denne økonomistyringen gjør det utfordrende at skolen ber om kollekt til sitt arbeide på gudstjenester og møter rundt omkring. Ledergruppen dro forut for dette på strategidiskusjon til Brighton i England. Strategidiskusjoner tilfaller vanligvis styrets virksomhet og ikke ledelsen.

Det har vært en upassende praksis på skolen at lærere har fått personalsaker reist mot seg på basis av anonyme elevklager. Personalledere jeg har hatt kontakt med, forteller at anonyme klager er ikke-saker. Ingen lærere på KVT burde få en personalsak reist mot seg på basis av anonyme klager. Dersom en slik sak skal reises mot en lærer, kreves det at motparten står fram i full åpenhet. Ellers må den droppes. Dersom en slik sak reises, er det et krav at man finner løsninger uten at det fører til oppsigelser.

Jeg har gjennom de 24 årene jeg var på KVT aldri opplevd lignende episoder. Jeg har mange gode minner fra gode kolleger og elever på skolen. Det er derfor sårt at arbeidsforholdet etter 24 år ble avsluttet på denne måten.

TILLEGG:

Advokatforeningen opplyser at Nina Sanborg ikke er registrert i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin liste over advokater med aktiv advokatbevilling. I denne saken opptrådte hun likevel som advokat for Lektorlaget. Hun er nå generalsekretær for Lektorlaget. Det betyr at jeg ikke hadde en legitim advokatbistand fra Lektorlaget. Hun nektet at Lektorlaget kunne finansierte bistand fra en lokal advokat fra Trondheim. Nina Sanborg er heller ikke medlem av Advokatforeningen, og hun kan dermed ikke påklages for brudd på regler for god advokatskikk.

Rektor Jostein Brønstad ble sykmeldt og gikk av som rektor. Odd Anders Width vikarierte som rektor for KVT i sykepermisjonsperioden.

Advokat Jan Kaare Tapper er stevnet inn for Advokatforeningen for brudd på regler for god advokatskikk for ikke å gjøre rektor oppmerksom på det straffbare forholdet som det er å møte en varslingsak med represalie og for å bistå rektor med å gjennomføre dette.

Dette innlegget ble publisert i Samfunn og politikk, Skole. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *