Thorium til kjernekraft – fikk en ublid oppstart

Utviklingen av verdens kjernekraftindustri kunne blitt en helt annen dersom Thorium ble bruk i smeltet-salt-løsningen for fisjonskjernekraftverk. Det første thoriumkraftverket i Oak Ridge Natoinal Laboratory ble stengt i 1969 på ordre av president Nixon fordi denne løsningen ikke kunne brukes til produksjonen av atombomber. Det kunne uranlinjen, som ble utviklet for det amerikanske marinen for bruk i ubåter. Der fungerte reaktorene utmerket. De ble senere også brukt i landbaserte kjernekraftanlegg, men med vekslende hell. En del fatale ulykker skjedde i forbindelse med dette, som Windscale i England i 1957, Three Mile Island i USA i 1979, Tsjernobyl i Ukraina i 1986 og Fukoshima  i Japan i 2011. Dette hadde neppe skjedd med thoriumbaserte kraftverk som bygger på et helt annet sikkerhetskonsept.

maxresdefault (1)Etter å ha vært glemt i over 30 år, begynte thorium-løsningen å våkne til live igjen, takket være NASA-ingeniøren Kirk Sorensen. Land etter land viser nå interesse for dette, med Kina og India som de største pådriverne.

Den siste operative smeltet-salt-fisjonsreaktor (Molten-Salt Reactor) ble slått av i 1969. Den ble drevet på Oak Ridge National Laboratory (ORNL). Prosjektet startet i 1957.  Utgangspunktet for arbeidet var ønsket om å utviklet et kjernekraftbasert bombefly som kunne frakte atombomber. Men da dette viste seg svært upraktisk,  ble hele thorium-programmet lagt ned.  ARE_BuildingForskings-dokumentene ble lagret i et klesskap på et museum for barn. I 30 år visste ingen om denne virksomheten. Så i 2002 ble ORNL’s Molten-Salt-dokumenter skannet til en PDF-fil og gjort tilgjengelig for noen NASA-ansatte. I 2004 leverer Kirk Sorensen en CD-ROM full av Molten-Salt-forsknings-materiale til rekke beslutningstakere, nasjonale laboratorier og universiteter. Dr. Per Peterson på Berkely mottar også en kopi. I 2006 legger Kirk Sorensen det skannede materialet inn på sin webside. I 2008 starter forelesninger om Molten-Salt reaktorer på Googleplex, som også blir lagt ut på YouTube. I 2009 ble den første thoriumkonferansen holdt. Da kjører også Wired Magazine et forsideoppslag om thorium. I 2010 kjører American Scientist et forsideoppslag. Internasjonale thoriumkonferanser starter opp. Logger på serveren med  Kirk Sorensen webside viser at kinesiske studenter lasted ned PDF-filen fra websiden. I 2011 kunngjorde Kina at de har som intensjon å bygge thorium Molten-Salt reaktorer. En rekke selskaper dannes i USA, blant annet Fliber Energi og Transatomic Power.

Baronesse Bryony Wortington arrangerte turer til ORNLs historiske Molten-Salt Reactor Experiment som aldri før har vært åpent for publikum.
Kun Chen besøkte Berkeley i California (2011) og fortalte at 300 kinesere arbeider fulltid med Molten-Salt Reactors. I 2013 ble Terrestrial Energy opprettet. I 2014 kom ThorCon Power, Moltex, Seaborg Techologies og Copenhagen Atomics. I 2015 ble en flom av tekniske skannede detaljer frigjort av Molten Salt Startups. India gav informasjon om sitt nye anlegg for Molten-Salt forberedelser og rensing for å etablere thoriumkraftverk i India. Kina annonserte at 700 ingeniører arbeidet da på deres Molten-Salt Reactor Program. Bill Gates’ TerraPower mottok et stipend for å undersøke Molten Salt. I 2016 frigjorde Myriam Tonelotte et dokumentaroppslag om Molten-Salt Reactors som han kalte ‘Thorium – Far Side of Nuclear Power’. Dr. James Hansen fortalte til  Rolling Stone Magazine at  Molten-Salt reaktorer burde utvikles, basert på thorium.

Oak Ridge oppdaget filmmateriale fra sin egen Molten Salt reaktor som ble produsert i 1969. Den var glemt i over 45 år. Den viser det første og eneste glimt av en operativ Molten-Salt reaktor. Som et kommunikasjonsmiddel er den fullstendig uvurderlig og vil bli inkludert i fremtidige videofilmer.

– Molten-Salt-reaktorforsøket var en av de viktigste og jeg må si brilliante prestasjoner fra Oak Ridge National Laboratory, sier Alvin Winberg, hovedpersonen bak prosjektet. – Jeg håper at folk kan se på de nedstøvede bøkene som ble skrevet om Molten-Salt-prosjektet etter at jeg har gått bort og si ‘ Hei, disse karene hadde noe svært gode ideer, la oss gå tilbake til dem!»

På 60-tallet så Alvin Winberg på Molten-Salt-reaktorer som en måte å løse energiforurensning på og dekke behovet for rent vann. Avsalting av havvann kunne gjøre Midtøsten til et stort jordbruksområde. Energikrevende industri kunne knyttes til små lokale kraftstasjoner. Overskuddskraft kunne bli solgt til nærliggende lokalsamfunn. Han mente at energi var det ultimate råmaterialet. Desto mer energi man har, desto lettere er det å bruke resirkulert og nytt råstoff mer effektivt. Med nok energi kan man trekke karbon rett ut av atmosfæren eller havet (fra karbonoksid). En dag –  på vei til en slik framtid –  kan man snakke om å legge en Molten-Salt reaktor til hjemmestedet ditt. Det vil skape industriarbeidsplasser og produsere energi til hjemmene. Det vil lade el-bilen din om natta. Du vil gjøre ting med energi som du ikke kan forestille deg. Kjernekraft-anlegget vil bli holdt trygge med en kjemisk stabilt valg av kjøling og passive sikkerhetssytemer styrt av tyngdekraften. Det er usikkert når vi kommer til dette punktet. Alle selskapene som arbeider med dette, har valgt ulike utforminger. Alles vei til markedet er forskjellig. Minst en vil lykkes. Men før de gjør det, vil jeg at alle og enhver skal vite hva Molten-Salt reaktors er, og hvorfor de er det.

https://en.wikipedia.org/wiki/Molten-Salt_Reactor_Experiment

Publisert i Energi | Skriv en kommentar

Øvre Leirfoss kraftverk startet opp i 1901

trikk

Trikkedrift og kraftproduskjon i Øvre Leirfoss var koblet sammen i starten. De ble skilt i 1936.

Det har vært mange industri-reisninger langs Leirfossene opp gjennom tidene. Fra kobberverket på Røros fraktet 150 hester kobbermalm til Trondheim. Noe av malmen ble brakt til Nedre Lerfoss der det ble laget kobberplater av malmen hos Leren valseverk fra 1810 til 1816. Dette ble så eksportert ut fra Trondheim. På denne tiden var Leirfossene også et yndet mål for utenlandske turister.

De første elektriske lyspærene i Trondheim ble tent i november 1884 i butikken til Jørgen B. Lysholm. En dampmaskin på 10 hestekrefter var koblet til en dynamo som gav lys til 50 glødelamper. Siden fikk andre private selskaper elektrisk lys, drevet av egne dynamoer. Fra 1853 ble det installert gassgatelykter i Trondheim som ble drevet av et privat gassverk på Kalvskinnet.

Det første kommunale elektrisitetsverk i landet kom i Hammerfest i 1891. I Trondheim var det mye diskusjon og strid om det offentlige skulle drive elektrisitetsverk. Mange mente at dette var en oppgave for private selskaper. Utredninger i kommunen så først på mulighetene for et verk i Ilabekken. I 1891 fikk kommunen tilbud å kjøpe Leren gods med tilhørende fosseretter i Leirfossene for 280 000 kroner av Thonning Owesens dødsbo. Men tilbudet ble forkastet i en avstemming i formannskapet. Godset ble senere solgt til Thomas Angells Stiftelse.I 1895 solgte stiftelsen fosserettighetene til begge Leirfossene til kommunen for 135 000 kroner. I 1898 be-vilget kommunen 1,12 millioner kroner for bygging av sporvei og elektrisitetsverk i Øvre Leirfoss. Det var gunstig å koble utbygging av sporvei sammen med verket. Sporvei og kraftselskap ble drevet av samme driftsselskap, men ble så skilt som egne kommunale driftsselskaper i 1936.

leirfossKverner leverte vannturbiner til kraftanlegget. Generatorene ble levert av tyske Schuckert & Co. Siemens Halske leverte trikker og overføringslinjer. Den 14. oktober 1901 ble strømmen slått på for første gang. Den 4. november kunne kraftige buelamper kaste lys over torvet, Bakke bro og Ravnkloa. En måned senere kunne de første passasjerene gå om bord i de nyinnkjøpte trikkene.

Etter mye utredninger og anbudsrunder gikk kommunen inn for en trefase vekselstrømsløsing. Dette var en helt ny teknologi på dette tidspunktet. Mange byer på den tiden var forsynt med likestrøm, drevet av dampmaskiner. Men overførings-
teknologien med høyspent trefase vekselstrøm hadde gått gjennom en rivende utvikling. Det ble derfor valgt en løsning der kraften ble overført til byen over en 7kv trefase høyspentlinje. Generatorene leverte denne spenningen direkte til linjen, så man sparte utgifter til transformatorer i kraftstasjonen. Høyspentledningen gikk til Valøya overføringsstasjon og videre derfra til 31 transformatorkiosker som leverte en spenning på 150 volt til forbrukerne. Glødelampene den gangen tålte ikke høyere spenning. Først i 1906 kom glødelamper med metalltråd som tålte 220 volt. Det var først etter krigen at omleggingen til 220 volt skjedde i Trondheim. Den ble ikke fullført før i 1981.
Nedre Leirfoss kraftstasjon ble tatt i bruk i 1910. Senere har kraftstasjonene i begge Leirfossene blitt delvis faset ut til fordel for nye Leirfossene kraftverk som ble tatt i bruk i 2008. Den ligger i fjellet under Skjetnemarka og får tilførsel fra Nidelva fra demningen ved Øvre Leirfoss

Utbygging av kraftanlegg har det vært mange av langsetter Nidelva og Nea. Tydal kommune fikk gode konsesjonsavtaler med Trondheim elektrisitetsverk i forbindelse med utbyggingen der. Klæbu kommune høstet neppe slike fordeler da kraftstasjonene ble bygget ut langsetter Nidelva fram til Selbusjøen.

Det opprinnelig kommunalt eide Trondheim Energiverk ble i 2002 solgt til Statkraft. Selskapets navn ble i 2007 endret til Trondheim Energi AS. Strømsalgvirksomheten ble fra 1. januar 2010 overtatt av Fjordkraft AS, og skiftet i august 2010 navn til Trondheim Kraft. Trondheim

Energi Nett AS ble sommeren 2010 oppkjøpt av TrønderEnergi AS SS

(Denne artikkelen ble publisert i Tempe menighetsbald nr 3 2016)

Publisert i Energi, Historie | Skriv en kommentar

Hotell i særklasse

av Dag Sørmo

Alt var i utgangspunktet som vanlig. Eller rettere sagt som normalt, men så ble alt plutselig så komplisert og innviklet. Ofte er det slik når jeg skal være på et hotell.

Vi kom til resepsjonen sammen med min søster Elin. Det var sent på kvelden og både den unge resepsjonisten og vi var slitne, -muligens. Det er ikke lett å oppgi og forstå at noen heter Sørmo i England kanskje, men hun ville kvalitetssikre ved å spørre om fornavn også. Først var der Elins tur. Het hun noe med Marie? Nei, men Elin var et greit alternativ og hun ble forsynt med nøkkel, betalte og ble booket inn. Resepsjonisten bladde freblisk på nettsiden etter flere Sørmonavn. Jeg kom på at sønn Morten også var underveis med et Sørmonavn. Det hjalp. Hun fant Morten, men tydeligvis ikke oss. Likevel fikk vi nøkkel til rom 422. Problemet var at rommet bare var booket til søndag, og vi skulle være til mandag. Uroen startet. Komputeren svarte at vi kun hadde betalt til søndag, men Voucheren ropte mandag og ble klasket i bordet. Her var det noe som ikke stemte. Det var uenighet og vi kunne ikke være til mandag i følge resepsjonistens skjerm. Vi fikk likevel overtalt hotellet til å la oss få være til mandag mot at vi tok kontakt med reisebyrået og avklarte situasjonen om uenighet mellom bestillingen og kvittereringen. Hotellet var rimelig fullt og det var ikke lett å finne gode løsninger i en nattetime.

Rundt midnatt ankom Morten og Christine. De hadde bestilt rom, betalt på forhånd og viste fram kvittering! Men nei, det var ikke noe rom til dem fordi deres rom nummer 422 var opptatt av oss. Dessuten fikk de ikke utlevert nøkkel før de hadde betalt. Fremlagt kvittering avgjorde ikke saken, det var sen natt og betalingskort måtte fram. Deretter ble rom 504 tilgjengelig for dem mot dobbel betaling!

Deretter fortsatte forvirringen fordi senere i nattens små timer ankom Mortens kusine Ida Marie hotellet. Hun hadde også bestilt rom, men ikke frokost påfølgende dag. Men hennes rom var opptatt av Morten og det var ikke flere rom tilgjengelig. Etter litt frem og tilbake ble hun hjulpet til et annet hotell. Dette kjente vi ikke til neste morgen da vi møtte til frokost. Frokosten måtte hver morgen kvitteres ut, men Mortens rom var ikke satt opp med frokost fordi det var egentlig Ida Maries rom var bestilt uten frokost. Nå hadde Morten fått hennes rom og dermed ikke frokost selv om de hadde betalt dobbelt for rommet inkludert frokost!

Det var på tide å rydde opp. Jeg hentet Voucheren og fikk snakket med en dame som så ut som hun var Sjefen. Hun var like forvirret som alle andre på hotell og oppfordret meg til å lage en liste med navn og romnummer. Fremdeles stor forvirring i personalet over at vi hadde booket rom til mandag selv Voucheren var tydelig. Derfor tilbød jeg meg å ringe Ticket for å få hjelp ettersom det var de som hadde booket rom til oss. Morten hadde allerede gjort det og fått sin bekreftelse om at alt at i orden og at Ticket skulle stoppe den doble betalingen . Men fremdeles lå han på rommet som var tiltenkt hans kusine – som altså ikke hadde bestilt frokost. Denne seansen gjentok seg de neste to morgener. Hotellsjefen leste Voucheren mange ganger og jeg tilbød meg igjen å ringe Ticket. …. Hun smilte vennlig og sa at det ikke var nødvendig og spurte om å få beholde kopien. Dette skulle hun ordne opp i. Så nå var alt i orden? Men….neida!

Da jeg sto i dusjen på kvelden, tok også lyspæra på badet kvelden. Jeg rapporterte dette i resepsjonen neste morgen og hotellet skulle selvsagt komme og bytte pære. Da vi kom fra festen om kvelden var pæra fremdeles ikke byttet. Ved frokosten neste dag beklager betjeningen at de hadde skiftet pære på rom 405…..men de skulle selvsagt skifte på 422 i løpet av dagen. Men nå var vi tatt ut av frokostlista fordi vi bodde på Mortens rom og han kunne ikke få frokost fordi han var på Ida Marie rom som ikke skulle ha frokost! Litt mer forklaring og argumentering, og det ordnet seg med frokost.

Men enda er ikke historien slutt!

Da vi kom tilbake fra lunsjsamling med de andre gjestene vi hadde vært sammen med, virket ikke låskortet til døra lenger. Neivisst! Vi hadde jo rommet til Morten som hadde sjekket ut! Ny tur innom resepsjonen for å aktivisere nøkkelkortene. Resepsjonisten spurte om det var det rommet som lyspæra var gått på badet. Jeg bekreftet dette. Han kom tilbake med en nøkkel til rom 406. Vi måtte bytte rom fordi de ikke hadde fått byttet pære! Jeg protesterte og sa at vi godt kunne tåle en natt til med det begrensede lyset, men han var ikke til å rikke. Det var hotellets sikkerhetsbestemmelser som ikke tillot oss å bo der lenger og han tilbød seg å hjelpe oss med å flytte sakene våre – om fem minutter! Jeg takket høflig nei og fikk en noen hektiske minutter med å bytte rom for det sto en gjeng og ventet på oss ved undergrunnsbanen. Vi rakk å møte dem, heldigvis!

Ida Marie fortalte at da hun kom til hotellet rundt kl. 03 ble hun bryskt og bestemt avvist av resepsjonisten som fortalte henne at det ikke var «noe rom i herberget» for henne. Som den tidligere berømte Maria sto hun midt på natten og hadde ikke hus å krype inn i. Hun viste til bestillingen, men det hjalp ikke! NOEN i familien hadde kommet og tatt hennes rom og hotellet var fullt!! Etter litt fram og tilbake fikk hun hjelp til å finne et annet hotell for henne og kjæresten mot at hotellet betalte mellomværende utgifter.

Saken er omsider i boks. Men neppe «case closed». Dette går videre til reisebyrået og hotelledelsen!
Deretter er «case closed» for vår del.

Forslag til løsning eller oppklaring:
Vi bestilte hotellet i mandag 29.august, Elin noen minutter etter oss. Vi fikk ordrenummer 2514934 og senere tilsendt Voucher på mail. Disse bestillingene kom neppe til hotellet. Hotellet hadde avsatt to rom til Sørmo. Dette var til Ida Marie og til Morten. Derfor ble hotellet forvirret over at det kom to sett Sørmo som ikke sto på lista. Derfor spurte resepsjonist etter Marie……og godtok Elin? (Men da burde det vært Elin som ikke fikk frokost? Muligens ble hun plassert på et ledig rom?)

Da vi la fram kvittering for betalt rom og en Voucher ble det problematisk fordi hotellet ikke kjente til denne. Derfor ga de oss det rommet som Morten skulle ha, men dette var booket til søndag, og altså vanskelig å forstå. Da Morten kom med sin bestilling ble det enda mer problematisk fordi han ble plassert på rommet tiltenkt Ida Marie, og dette var ikke betalt – og uten frokost! Derfor forlangte de betaling for rommet og hans kvittering spilte ingen rolle. Den var knyttet til vårt rom – som var betalt. Da Ida Marie kom hadde hotellet leid ut alle rommene og fortsatte sin uprofesjonalitet. De avviste henne, og trodde dermed at de kunne begrave problemet og late som ingenting.
Hadde hotellet tatt tak i dette da Elin og vi kom, hadde det vært lettere å finne en løsning med en gang fremfor å spille poker med dårlige kort.

Bortsett fra dette, var det et helt greit hotell. Siste frokost ble servert uten noe spørsmål.

Publisert i Hverdagshistorier | Skriv en kommentar

Hvem gav tillatelse til bruken av atombombene i Japan?

tb1ff42aPresident Harry S. Truman gav ikke tillatelse til å droppe atombomba over Hiroshima. Han lot det skje. Etter at bomba over Nagasaki ble sluppet, planla amerikanerne å bruke atombomber flere ganger over Japan så fort de ble laget. Men da satte Truman foten ned.

Amerikanerne mener atombombene avsluttet krigen mot Japan. De bidro nok, men at Stalin erklærte krig mot Japan et par dager etter at bombene ble sluppet avgjorde det. Japanerne forhandlet fram til da i all hemmelighet med Stalin om støtte mot amerikanerne. Men da Stalin ble dratt inn i krigen mot Japan, var japanerne mer redde for en sovjetisk okkupasjon enn en amerikansk. Den japanske keiseren gikk derfor med på en kapitulasjon med amerikanerne fordi de gikk med på at keiserdømmet skulle beholdes etter krigen. Den japanske armeen var fortsatt imot en kapitulasjon. Det japanske krigsrådet, som bestod av tre krigshissere og tre fredsønskere, kunne ikke komme til enighet om en kapitulasjon. Keiseren selv avgjorde derfor saken og gikk inn for en kapitulasjon med amerikanerne.

Det var en sterkere frykt i Japan for en sovjetisk okkupasjon enn en amerikansk som bidro til at krigen ble avsluttet. Amerikanernes bruk av atombombene var derfor ikke avgjørende. Det bidro nok. Amerikanerne så med bombene muligheten for å spare tusenvis av amerikanske liv. Det er imidlertid ikke sikkert at amerikanerne helt ut visste hvor forferdelige bombene egentlig var, særlig med tanke på de strålingskadene de førte med seg. Etterkrigstiden ble også preget av den kalde krigen hvor atombomben skapte en stor terrortrussel. Omkring 2000 prøvesprengninger ble utført etter krigen fram til 1996 av ulike nasjoner, først og fremst av USA og Sovjet.

Kilde: https://youtu.be/SWiilSSkpaI

Publisert i Forsvar, Historie | Skriv en kommentar

Fusjonsreaksjonen som genererer strøm direkte

3En fokus-fusjons-reaktor består av en hul sentral anodeelektrode, laget av kobber. Den er omgitt av en isolatorsylinder. I en sirkel rundt er flere katodeelektroder. Hele enheten er pakket inn i et vakuumkammer som er fylt med et fusjonsbrennstoff av hydrogen og borisotopen pB11 i gassform. Elektrodene er koblet til en kondensator- bank. I løpet av et mikrosekund utløses en sterk strøm fra kodensatorbanken som går fra katoden til anoden som ioniserer gassen, varmer den opp og gjør den om til plasma. Det dannes et intens magnetisk felt som former plasmastoffet til en tynn tvunnet tråd. Anoden er hul, og inne i anoden vil denne tråden samle seg av sine egen tyngde til en liten ball, noen få tusendels centimeter i diameter (Plasmoide). Magnetfeltet kollapser svært hurtig, og denne forandringen i det magnetiske feltet induserer et sterkt elektrisk felt. Dette feltet driver en stråle av elektroner ut av anoden. I motsatt retning drives en stråle av ioner. Elektronstrålen varmer opp plasmoiden som starter en fusjonsreaksjon som gir mer energi til plasmoiden. Dette gir i sum mer energi enn hva som tilføres fra kondensatorbanken.

1 25

4

3

 

Elektronstrålen vil bli fanget opp av en innretning som fungerer motsatt av en akselerator. I stedet for at strøm akselererer elektroner, vil elektronstrømmen bli fanget opp og generere strøm. På denne måten er det mulig å generere elektrisitet direkte uten å gå veien via en varmeløsning slik som i konvensjonelle kraftverk. Der varmer en varmekilde – som kan være kull, gass, olje, eller uran – opp vanndamp som driver en turbin og generator. Dette skjer også i de alternative fusjonsløsningene. De Tokamak-baserte reaktorløsningene (ITER, Wendelstein-7-X) baserer seg også på å utnytte varmeenergien til å drive turbiner og generatorer. I fokus-fusjons-løsningen kan reaktoren kobles til en transformator som konverterer  energien direkte til elektrisk energi som gir strøm i passende form.

I fusjonsreaktorer er drivstoffet i plasmaform, den fjerde aggregattilstand i tillegg til fast form, væske og gass. Alle fusjonsreaksjonsløsninger baserer seg på å forholde seg til plasmastoffet i stabil form. I fokus-fusjons-løsningen, derimot, utnyttes de ulike ustabilitetsformene plasmadrivstoffet er i. Plasma er i utgangspunktet ustabilt, og dette utnyttes. Det gir framfor alt en mye billigere og mer effektiv løsning. I en brenselsmotor utnyttes også en serie små eksplosjoner som fanges opp av et svinghjul for framdriften av en bil, og ikke et konstant damptrykk slik som i en dampmaskin. Det samme kan oppnås i en pulserende fokus-fusjons-prosess der energien samles i en kondensatorbank  før den distribueres videre på strømforsyningsnettet.

Det er fortsatt en del utfordringer med denne løsningen. For å få fusjon, må temperaturen opp i mot en milliard grader, mot 100 millioner i andre fusjonsløsninger. Men siden fusjonsprosessen skjer i et brøkdel av et sekund med svært små masser, mener man at dette kan oppnås.

Et annet problem er at denne prosessen generer store mengder røntgenstråler.  Så mye som 40% av energien går til dette. Men her mener man at man kan fange inn energien ved å kapsle inn brenselskammeret med tusenvis av lag  tynn aluminiumfolie.

Referanser:
Se hvordan de fungerer her
Les mer om Eric Lerner i denne YouTubevideoen 
Les mer om Focus Fusion på hjemmesiden til Focus Fusion Socialty

Publisert i Energi, Vitenskap | Skriv en kommentar