Tekst: Markus 2,1-12
Matt 9,1-8
Luk 5,18-26
Til tross for at denne teksten er svært knapt skrevet, sier den så utrolig mye. Matteus har en enda knappere versjon, mens Lukas har en versjon som minner om Markus.
Det slår meg av og til hvor mye de gamle evangelister fikk med seg av hva som virkerlig skjedde rundt Jesus. Jeg har en følelse av dersom de skulle skrive om alt det som skjedde, ville det fylle svært mange verk. Denne historien er skildret svært knapp. For vi aner at hele situasjonen er ladd. Dersom Shakespeare, Hamsun eller Ibsen hadde skildret dette opptrinnet, ville det nok bli atskildig mer krydret. Men det geniale i måten beretningene er blitt nedtegnet på, gjør at det bli tilgjengelig til så mange flere. Ikke alle skjønner Ibsen, Ikke alle orker å sno seg gjennom Hamsuns og og Shakespires ordlek. Har man imidlertid lest litt litteratur, aner man imidlertid hvordan dette kunne skildres, og ut fra det, tirres nyskjerrigheten og savnet. Det burde blitt skrevet litt mer om hva som foregikk.
Den lamme, for eksempel. Jesus så deres tro, var imponert og sa til han «Dine synder er deg forlatt».
Jeg synes det er nærliggende å spørre om det var dette var det den lamme hadde trodd da han kom til Jesus. Å bli forlatt syndene! Etter at Jesus hadde tilgitt han syndene,lå han der fortsatt lam. Følte han seg snytt? Dersom Ibsen skrev dette, ville han ha hengt på et – Per du lyver! ? Hvilken tro var det Jesus så i folket, å bli frelst eller å bli helbredet?
Jesus gir jo selv svar på problemet. Han helbredet den lamme også. Og det gjorde han etter at ha så tvilen – hos de skriftlærde. Datidens konsevative teologer!!!.
Jeg synes nok denne teksen gir et pekefinger til to sider av vårt trosliv, den som følger bokstavens lov i Bibelen og den som ser mirakelhandlingene i helbredelsene Jesus gjorde.
For det første kan vi bli blendet av Skriftenes bokstav slik at vi glemmer dens begresninger og forutsetning. Det er ikke ulovlig å tro at beretningene kunne vært skildret enda rikere enn det som ble gjort, at det var så uendelig mer å skrive om som ikke kom med.
For det andre er spørsmålet om hva som betyr mest, lamme føtter, men billett til himmelriket, eller friske føtter uten en slik billett.
Jeg har en datter på 10 år. Hun har det med å sitte i fanget mitt i lange tider. Der sitter vi bae å holder rundt om hverandre, og vi er enige om at vi er svært glad i hverandre.
«Vet du hva?» måtte jeg spørre henne. «Vet du hvordan det er i himmelen?» «Nei» sa han, «Det må være som å sitte i fanget til Gud», måtte jeg si henne. For det at barnet bare sitter der i fanget til sin far eller mor er kanskje den form for total kjærlighet vi kjenner best her på jorden. Og når vi bare har kommet opp i fanget til vår himmelske far, betyr det svært lite hvordan vi ser ut. Om vi er lam, mangler en arm eller et øye. Det blir så utrolig underordnet! Det å få syndenes tilgivelse og å komme i fanget til Gud var derfor det beste den lamme kunne få! Selv om han hadde en helt annen tro enn den gaven han fikk, kunne kanskje Markus ha skildret at da mannen fikk syndenes tilgivelse, følte han den samme varmen i kroppen som om satt i fanget til Gud. Han glemte at har var lam, og at det var det han først og framst tenkte på da han kom fram for Jesus føtter. Markus sier ingenting om det, – men det kunne like godt ha vært tilfelle!
Disse bibelversene er også helige å ty til når noen er syke og ikke blir friske, tross for at de blir bedt for. Budskapet i teksten sier at hovedsaken er å bringe det hele fram for Jesus. At han har tatt hånd om den lamme. Det er hovedsaken. Dette gjelder også for de syke. Dersom de kommer til Jesus med tro for at de skal bli friske, men får istedet tilgitt syndene sine, er en ufattelig større gave! Egentlig er det da underordnet hva man måtte miste på veien, enten det er kroppsdefekter, menneskene man er glad i eller firmaet man har lagt ned så mye arbeid i.
Nå ble den lamme frisk også, men det var ikke sikkert at det var på grunn av hans protester. Det kunne like gjerne at han selv faktisk følte seg lykkelig på grunn av synstilgivelsen og ligge der for Jesu føtter. Men det var noen andre der – de skriftlærde. De måtte se det. Og det gjorde de. Den lamme ble frisk, et kraftig tegn på Jesus makt og myndighet. Da forteller Markus at mange undret seg. Men han sier ikke noe om verken hvordan den lamme tok det eller de skriftlærde etter at de så helbredlesen.
Vi har vel vanskelig å fatte omfaget av det Jesus vil gi oss vi også, i vår travle hverdag. De daglige problemer og gleder overskygger perspektivene. Jeg tror vi må spørre oss grundig. Er vi klar over hva det er Jesus har gitt oss?
Da Gud Skaperen handlet på Langfredag, kan man si at han da også da skapte noe nytt. I tillegg til Den endelige forsoningen mellom mennesket og seg selv, kan man si at Det Nye Jerusalem ble unfanget da tempelduken til det aller helligste forsvant. Veien til Gud selv ble åpnet. På påskemorgen ble det Nye Jerusalem født. Jesus stod opp fra de døde, i sitt nye legeme. Han er Sønnen, som har fått et testamente av sin Gud og Far. Det Nye Testamente. Og han deler det ut til dem han vil. Han deler det ut til meg og deg når vi som det står i Rom 10.9 bekjenner han som vår Herre og tror at han har stått opp fra de døde. Han arvet hele dette nye veldige riket, den nye himmel og den nye jord. Han er vår personlige frelser, fordi han vil åpne døren til denne nye himmel og nye jorden til den enkelte av oss som tror på han. La oss derfor prise hans navn!
Dette fikk den lamme da Jesus tilgav han synderne. Forstod han det? Forstår vi dette vi idag?
Jeg skulle ønske at våre øyne snart våknet!
24.09.2006 Skule Sørmo