Canada

En sommer var vi på tur i Canada. Vi leide en campingbil og dro rundt i British Colombia. Vi besøkte Vancouver Islands og dro gjennom Whistler der vinter-OL ble arrangerte i 2010, og videre gjennom Rocky Mountains. Der så vi en fantasisk og storslått natur med bjørner, hjorter og andre villdyr. Vi var innom Edmonton og besøkte et av verdens største kjøpesentre, videre gjennom Drumheller Valley der dinosauruser levde for millioner år siden. Vi hadde en fantastisk tur der vi opplevde mye.

Men det mest storslagne vil opplevde var kanskje likevel den 10-timers flyturen tilbake til Frankfurt fra Calgary over den nordcanadiske villmarken. Vi krysset havet like nord for Hudson Bay, fløy på tvers over Grønnland og landet i Tyskland etter å ha passert Nordsjøen. På flyturen hadde vi klarvær hele vegen, og vi hadde et utrolig utsyn over de villmarkene vi fløy over. Jeg skottet nå og da på motorene på flyet og håpet på at de aldri ville feile, for å nødlande der i villmarken, var den rene fortapelsen. Men teknikken holdt, og vi kom fram.

Denne turen gav oss et innblikk i det fantasiske livet vi har her på jorda. Vi kunne bruke et helt liv og stadig reise til nye mål overalt på kloden og oppleve enda ett nytt verdenshjørne. Canada byr på en fantastisk natur, et utrolig velorganisert og godt utviklet samfunn som fungerte til det beste for de aller fleste. Vi følte oss trygge overalt. Vår frihet i vår campingbil syntes grenseløs i dette landet.

Når vi tenker på hvordan det ser ut på andre kloder, er jorden et unikum for oss mennesker. Skapelsesberetningen i Bibelen sier oss at Gud står bak, og Gud så at det var godt. Når vi ser alle de undre som finnes i naturen, synes det som at her er det eneste stedet der vi mennesker skal leve.  Vi burde egentlig ikke gjøre noe annet enn å juble og takke vår Gud for at det hele er skapt med en så stor overflod!

– Men setter vi egentlig pris på alt dette?

Jeg har alltid tenkt at det kunne være kjekt å være måse og kunne fly. En måse kan i også slå seg ned på vannoverflaten og ta seg fram på den. Den kan lande overalt på bakken og spasere omkring. Men mest av alt kan den fly. Jeg har aldri sett en måse eller en annen fugl som uten videre har mistet kontrollen i lufta og styrtet. Tenk å kunne være en måse! Dersom jeg var det, ville jeg dra omkring på sight-seeing-turer overalt og oppdage verden. Jeg ville dra til Sverige, nedover i Europa og på sydenferie! Og masse annet.

Men det synes om at måsen og andre fugler kun er opptatt av to ting. Å skaffe mat og legge egg. Mat og sex, altså. Den vet knapt i det hele tatt at den kan fly. Den bare gjør det. Det siste den gjør, er å takke Gud for sine fantasiske flyegenskaper og sin medfødte frihet.

Er også vi mennesker blitt slik? Til tross for at vi mennesker lever i en fantasisk verden og kan reise der vi vil, er vi kun egentlig opptatt av mat og sex. Våre grunndrifter, ser det ut til. Mange kanadiere var så godt fôret at det eneste de tenkte på, var å ta pickupen sin og rulle til nærmeste hamburgerrestaurant for å trille i seg neste porsjon av usunn fast Food. Mange veide mer en 150 kg!

Når skal vi begynne å takke Gud for den verden han har gitt oss og heller være mer opptatt av å lovprise han?

I stedet er vi mennesker opptatt av å drepe hverandre, fornedre hverandre, snakke stygt om hverandre, det vil si å ødelegge hverandre på en million smarte måter. Tankene våre blir så sentrert om alt det onde andre mennesker har gjort mot oss – altså om det Bibelen kaller synd –  slik at det ikke mer plass i tanken til å lovprise Gud for all den fantasisk frihet han har gitt oss. Til å oppdage verden, for stadig å se nye sider av Gud i naturen og i Bibelen, i Guds ord. Til å forstå at vi har en utrolig frihet og virkelig kan fly!

01.09.2005 Skule Sørmo

Dette innlegget ble publisert i Callingandakter KVT. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *