Derfor er norsk skole dårlig

PISA-undersøkelsen viser at det står dårlig til med norsk skole, særlig i matematikk og naturfag. Vi som jobber i norsk skole skjønner godt at det blir slik. Det skyldes på lærerne, at de ikke er godt nok utdannet i matematikk i grunnskolen. Men ansvaret ligger like gjerne på politikerne som vedtar skolereformene. Der snakkes det til stadighet om ny pedagogikk som skal gjøre undervisningen mer morsom og variert. Alt skal legges tilrette for lystprinsippet. Det skal skal skapes interesse og lyst for fagene. Ingen snakker om plikt. Det er bannlyst. Det er også bannlyst å pugge. Det er det mange titalls år siden det var tema i norsk skole. Nå skal det legges tilrette for kreativitet og skapende virksomhet, også i matematikkfaget. Ingen skal pugge noe som helst. Ikke den lille multiplikasjonstabellen. Ikke formler for areal og volum heller. Ingen ting!

Faktum er nå likevel at samfunnet vårt baserer seg mest på de faste rutinene, som drives av pliktoppfyllende samfunnsstøtter. Denne plikttroskapen har de neppe fått fra skoleverket. Der er det godt miljø og lystbetonte aktiviteter som har hovedplassen. Det er et fåtall av de som er ansatt i ulike jobber omkring som drar nytte av skapende, innovative egenskaper. De også finnes nok der ute, og takk for det, men de utgjør ikke flertallet av arbeidstakerne. Likevel er skoleverket rettet mot nettopp for disse kreative, skapende menneskene. Det er kun de som regnes som gangs mennesker i skolesammenheng.

Skoleverket må skifte retning og også fokusere på pliktmenneskene. Dem trenger vi flest av. Egenskaper som pugging av gloser i språk, pugging av multiplikasjonstabellen og formler i matematikk gjort ut fra plikttroskap er vel så viktig som kreative, skapende aktiviteter i skoleverket, kanskje spesielt i fag som matematikk og naturfag.

Det må ikke bli slik som Venstres Trine Skei Grande sier. Hun sier at vi må heller trøste oss med at vi kan være flinke i andre fag enn matematikk og naturfag. Dermed kan vi heller skryte av at vi er dumme i disse fagene. Fokus med ‘Trivsel i skolen’ har fått en bismak. Bare man er oppbevart der, er alle happy..

Dette innlegget ble publisert i Skole. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *